Først kom Tommy – så kom resten
En av de største mytene i norsk fotball fyller 75 år i dag. Tom Lund var spesiell da han spilte, og selv om han ikke ville det selv, ble han med tiden en mann veldig mange i norsk fotball ble nysgjerrig på.
Tom Lund var 24 år da han første gang spilte i den øverste divisjonen i Norge. Han spilte sin siste kamp da han var 32 år, han ble aldri utenlandsproff, han holdt seg til Lillestrøm Sportsklubb hele karrieren og han spilte på et landslag som ikke kom noen vei.
I tillegg var det ikke mange kamper som ble sendt på TV på den tiden Tom Lund herjet på banene rundt i Norge, så det er få tidsvitner igjen til å beskrive storheten hans.
Legg til at han var beskjeden, holdt seg unna det rampelyset som var mulig, hadde flyskrekk, sa nei til tre av de beste klubbene i Europa på 1970-tallet, Ajax, Bayern München og Leeds (som 3. divisjonsspiller…), han skulle faktisk erstatte Johan Cruyff i Ajax, superstjernen som var kjøpt av Barcelona i 1973.
I tillegg var det lange steget hans sånn at det gjorde at mange feilberegnet hvor god Tommy egentlig var.
Han “så ikke så god ut.”
Det er sjelden bildet har vært så feil.
Tre av klubbene som ville ha Tom Lund
Ajax • Bayern München • Leeds
For god, det var han, enorm. Som enkeltspiller for en fotballklubb er han den viktigste klubbspilleren gjennom norsk fotballhistorie. Tom Lund dro Lillestrøm opp fra 3. divisjon Østland Nordre til Eliteserien omtrent på egen hånd. Og det er litt sant som myten sier det:
Uten Tom Lund hadde Lillestrøm kun vært et stoppested for togtrafikken – og knapt nok det.
Jeg er så heldig at jeg fikk bli ganske godt kjent med Tom Lund. Han var generelt skeptisk til folk, men jeg klarte å opprette et tillitsforhold til mannen da han trente Lillestrøm midt på 1980-tallet.
Vi “matchet” nok på en måte, Tom Lund tok alltid telefonen da jeg ringte, svarte, stilte opp og ga meg og VG av sin tid. Det var spesielt viktig da kollega Geir Juva og jeg kåret den beste spilleren i Eliteseriens historie – og stemmene våre var samstemte:
Tom Lund var den beste.
Da jeg fortalte ham det, lyste han opp, vi ble invitert hjem til ham, han tok meg med i bilen sin for å vise fram hvor karrieren startet, han ble ivrig, gikk ut og inn av bilen, smilte og lo og fortalte om oppvekst, fotball og livet. Senere stilte han opp på alt jeg ba om da jeg snekret et 100 siders magasin om Lillestrøm Sportsklubb, der han var den selvsagt cover-boy og med tilhørende laaaange reportasjer om tiden hans i LSK, både som spiller og trener.
Tom Lund valgte å bli i Lillestrøm. Han har fått spørsmålet flere ganger:
Tom Lunds karriere i tall
- Debut i toppserien: 24 år
- Alder da han ga seg: 32
- Klubber: Kun Lillestrøm
Tom Lund som trener
- 2 cupgull
- 1 seriegull
- Trente LSK midt på 80-tallet
Angrer du?
Han har svart det samme hver gang: Nei.
Fordi da hadde han ikke fått oppleve suksessen med Lillestrøm Sportsklubb. Så han ble i LSK karrieren ut, til beina ikke orket mer etter alle nedsparkingene.
Historien som kanskje best forteller om hvor god og viktig Tom Lund var for Lillestrøm var i 1975, LSKs første sesong tilbake i Eliteserien etter år og dag ute av det gode selskap.
Midtveis ledet nyopprykkede Lillestrøm Eliteserien.
Så ble Tom Lund sparket i stykker på Fredrikstad stadion 15. juni, av FFKs Bjørn Drillestad. Tommy var borte i to måneder, LSK vant ikke en eneste kamp. Og sånn røk seriegullet på Fredrikstad stadion.
Det var da LSK-ledelsen fant ut at Tom Lund ikke kunne klare dette alene. Men han tiltrakk seg spillere, alle ville spille med Tommy, så i perioden 1976-1978 hadde LSK sikret seg så mange gode spillere at de vant to seriegull og to cupfinaler.
Alle som trente under Tom Lunds ledelse har lovprist treningene hans. Og han lyktes der også, egentlig var Lillestrøm Sportsklubb to kamper unna 2x The Double i 1985 og 1986, de vant cupen, men tapte seriegullet i siste kampen til Rosenborg i 1985, i 1986 vant de serien, men tapte cupfinalen mot Tromsø.
Tom Lund ga seg for tidlig som spiller, det samme gjorde han som trener. Forsøket på å få han til å gjøre comeback var like viktig for folk i Lillestrøm som det hadde vært i Trondheim for å få Nils Arne Eggen tilbake.
Norsk fotball mistet en viktig trener da Tom Lund ga seg, 40 år gammel.
Men først og fremst mener jeg det er synd at så få fikk se hvor god, hvordan de lange klyvene hans lurte forsvarsspillerne, hvor fort de lange beina gikk selv om skrittene var lange, hvor smart han var med ballen, hvor mye raskere han var enn folk trodde.
Se Antonio Nusa sette opp farten, så har du noe som ligner Tom Lund anno 1977.
Eliteserien fra 1975-82 var først Tom Lund – og så kom resten.
Gratulerer med dagen, Tommy, jeg er glad jeg fikk så mye tid med deg. Hvert møte var en historietime, et klokt hode som fortalte om ting til en lydhør journalist som sugde til seg den kunnskapen han kunne.
På kontoret mitt har jeg seks bilder, fem menn som på hver sin måte har betydd enormt for meg gjennom livet:
- Nils Arne Eggen
- Johan Cruyff
- Brian Clough
- Kevin Keegan
- Colin Bell
- … og Tom Lund – den største.
10 andre spillere/trenere som har vært helt avgjørende for norske klubbers suksess:
Erik Hoftun og Roar Strand i Rosenborg
Øyvind Tomteberget i Kongsvinger
Svein “Matta” Mathisen i Start
Harald “Dutte” Berg i Bodø/Glimt
Roald “Kniksen” Jensen i Brann
Odd Iversen i RBK
Steinar Pettersen i Strømsgodset
Kjell “Schouen” Andreassen i Viking
Nils Arne Eggen i Rosenborg