NORGE ER KLAR FOR VM...

Siden har jeg sittet, optimistisk som jeg er, og sett Norge prøve 12 ganger, ved seks landslagssjefer. Nils Johan Semb var den siste som fikk Norge til et mesterskap, EM i Nederland og Belgia i 2000. Siden prøvde han to ganger til, så overtok Åge Hareide og var nær. Så kom Drillo tilbake og var ganske nær han også, selv Per-Mathias Høgmo, som tapte flere kamper enn de fleste som landslagssjef, var nær. Lars Lagerbäck det samme.

Og først på det tredje forsøket klarte Ståle Solbakken det.

Men nå er vi endelig der igjen.

26 år, to måneder og fem dager tok det før Norge igjen (nesten helt sikkert nå, Italia må vinne med så mange mål mot Norge at det aldri vil gå) kan senke skuldrene og planlegge for et mesterskap, VM i USA/Canada/Mexico om bare sju måneder.

Det ble, om ikke dramatisk, så i hvert fall en litt gufsete 1. omgang mot Estland. Ståle Solbakken, i lang NFF-frakk, gikk hvileløst omkring inne i sin sone foran den norske benken. På kongetribunen fortvilte kongen og kronprinsen, samt de fleste av de 25 000 tilskuerne.

Det sto 0-0, og Norge hadde ikke vært veldig gode for å si det mildt.

Inne i presserommet var stemningen laber. Kunne vi rot bort dette også? Blikkene gikk ned. Vi skulle da til VM?

Fem minutter gikk det, av 2. omgang, så senket mye av roen seg over laget, trenerbenken og publikum på Ullevaal stadion: Norge hadde tatt ledelsen. Alexander Sørloth møtte det presise innlegget til Sander Berge perfekt.

1-0 Norge. VM nærmet seg.

11 minutter senere sto det 4-0. Sørloth igjen, pluss to ganger Erling Braut Haaland (selvsagt, han kunne ikke være dårligere enn rekkekameraten.

62 minutter sto det på stadion-uret da 4-0 lyste på tavla, og Norge var i praksis klare for VM 2026.

Ståle Solbakken, han som så ut som han tapt laget sitt etter 1-5 i Østerrike 9. september i fjor. Siden har Norge spilt ni kvalik-kamper og vunnet alle. Målforskjellen er 42-5.

Det er knapt til å tro. Erling Braut Haaland har båret mye på sine skuldre i denne kvalifiseringen. 19 mål har han scoret siden 1-5 mot Østerrike. Alexander Sørloth våknet i 2. omgang mot Estland, og scoret da det gjaldt som mest.

Han har gjort det mange ganger før.

Sander Berge har tatt mye ansvar, også mot Estland, i Martin Ødegaards fravær. Ødegaard var savnet i 1. omgangen mot Estland, men Berge steppet opp veldig etter pause. Det han gjorde i forkant av 1-0 var råsterkt.

Antonio Nusa var den som konstant skapte noe, også mot Estland, og det har han gjort gjennom hele kvaliken. Han har noen egenskaper en mot en som få andre har. Nusa vil bli en nytelse å se i VM.

Og Ståle Solbakken har hele tiden trodd på dette (det må han jo også), selv etter 1-5 mot Østerrike. For det kunne vært enkelt å kaste kortene etter den grusomme kampen i Linz, da det så ut som Solbakkens byggverk var laget av papp, der østerrikerne gjorde som de ville og de norske spillerne så ut som juniorer på tur.

Men så kom Slovenia måneden etter, Solbakken hadde kniven godt festet under haka før kampen. Norge vant 4-1. Siden har de aldri sett seg tilbake.

Da Norge sist kvalifiserte seg til VM satt jeg ombord på fly fra Aserbajdsjan sammen med landslaget. Det var i 1997. 

Og så var det Slovenia på Ullevaal i 1999.

Den eneste likheten jeg finner med dagens jubeldag, er at dommeren på Ullevaal mot Estland er fra Slovenia.

Da er det bedre å sammenligne med da Drillo tok Norge til VM i 1994. Da var jeg i Poznan og så Norge vinne 3-0 mot Polen og vinne gruppa i 1993.

Og var klare for USA.

32 år senere er vi klare for USA.

Igjen.

Det tok sin tid.

Men herregud så deilig det er å skrive disse ordene.

Spillerbørs (4-4-2):

Ørjan Nyland 5,5
Julian Ryerson 8
Kristoffer Ajer 6
Torbjørn Heggheim 6
David Møller Wolfe 7
Oscar Bobb 5,5
Patrick Berg 6,5
Sander Berge BB 8,5
Antonio Nusa 7,5
Alexander Sørloth 8
Erling Braut Haaland 8