Category: SveaHjørne

16. April 202517. April 2025

Hvem sliter Glimt mest med? Molde…

Siden Bodø/Glimt rykket opp igjen til Eliteserien i 2017, har de vært best innbyrdes mot alle lag de har møtt, med ett unntak:

Molde.

Mandag får vi et svar på om trenden fortsetter, når Molde tar imot Bodø/Glimt på den arenaen som ligger vakrest til av samtlige klubber i Eliteserien.

Jeg vil ikke kalle Molde Glimts nemesis, Glimt har tross alt vunnet fem av 16 kamper mot Molde siden 2018, men det er i hvert fall det laget Glimt har slitt mest med de siste sju sesongene.

På et vis er (eller kanskje var) Molde det eneste laget som virkelig fant ut hvordan de skulle hindre Glimt å spille sitt eget spill, ofte nok til at de fikk diktere kampene.

De to cupfinalene mellom lagene, i 2021/22 og 2023 er kanskje de beste eksemplene. På nøytral bane, og på gress, klarte ikke Glimt å bryte ned Moldes balanserte og smarte spill:

Det endte med to tap, begge med 1-0, for seiersmaskinen fra Bodø.

Og en cuptriumf midt oppe i alle seriegull og rekorder og storspill i Europa, er også den eneste lille blemmen denne klubben har hatt sportslig siden storhetstiden startet med en noe overraskende 2. plass, bak nettopp suverene Molde, i 2019.

MOLDES POENGFANGST MOT BODØ/GLIMT

3 poeng fra Glimt i 2018.
3 poeng fra Glimt i 2019.
3 poeng fra Glimt i 2020 (det eneste tapet i hele sesongen).
3 poeng fra Glimt i 2021.
6 poeng fra Glimt i 2022 – pluss seier i cupfinalen.
1 poeng fra Glimt i 2023 – pluss seier i cupfinalen.
2 poeng fra Glimt i 2024.

Molde har en seiersprosent på 50 mot Glimt.

De som følger nærmest i norsk fotball:

Brann med en seiersprosent på 33.
Rosenborg med en seiersprosent på 29.

Molde er også den eneste klubben som har slått Glimt to ganger på Aspmyra i serien siden 2019. Glimt har bare fem hjemmetap på seks sesonger. Rosenborg, Brann og Tromsø står for de tre andre seirene på Aspmyra i seriespill.

Men nå er det klart for kamp i Molde, der et hjemmelag har startet med to tap og null scoringer rett vei, mens Glimt har åpnet oppskriftsmessig med to seire.

Det er den åttende sesongen siden Molde rykket opp i den øverste divisjonen (1973) at klubben har tapt de to første seriekampene.

1976 – ble nummer seks.
1978 – rykket ned.
1987 – én seier fra seriegull.
1997 – ble nummer fire.
2005 – endte i play-off. Klarte seg.
2010 – ble nummer 11.
2013 – ble nummer seks.
2025 – ?

PS:
På fredagskvelden spiller Erik Huseklepp, Snorre Felldal og Jonas Sundet inn en ny “Mova Før Runden” episode, hvor alle kamper skal gjennomgåes med en forhåndsanalyse og statusoppdatering fra hvert lag. Episoden er ute seint fredags kveld. Send gjerne inn spørsmål til Huse eller de øvrige paneldeltakerne

7. April 20257. April 2025

Tre prosent sjanse til seriegull, Høgmo

Tre prosent sjanse til seriegull, høgmo

På tabelltipset mitt har jeg Molde på topp. Etter to serierunder ser akkurat det ekstremt pinlig ut. Men det er fortsatt håp, både for Molde, Per-Mathias Høgmo og meg.
Hva som var grunnen til tipset? En følelse, egentlig lite annet, men litt: Per-Mathias Høgmo pleier å lykkes annenhver gang som fotballtrener, han går fra suksess til fiasko til suksess og til fiasko igjen.

Knut Espen Svegaarden
07 Apr 2025

Nå kom han fra en, om ikke direkte fiasko, men i hvert fall et kortvarig opphold i japansk fotball. Og jeg tenkte at det kan Molde nyte godt av. Mange gode fotballspillere har de, og kanskje var det Erling Moe som sto i veien for videre suksess? Det mente i hvert fall klubben, og engasjerte Per-Mathias Høgmo, kalt Messias flere steder han har vært.

Men 0-2 mot Sarpsborg 08 hjemme etterfulgt av 0-3 mot Sandefjord borte, det kan neppe kalles noen imponerende åpning. Det vet Høgmo også, men du vet at treneren er på defensiven når han begynner å snakke om kampene som ikke er spilt ennå.

Tor Røste Fossen, tidligere landslagssjef (1978-87) holdt på sånn, ganske tidlig inn i kvalifiseringskampene til Norge – begynte å snakke om alle kampene som ikke var spilt. Det var det han hadde, Norge ble jo sist i alle kvalikene.

Nå har Per-Mathias Høgmo rett i at det er 28 kamper, 94 poeng å spille om. Men det er likevel ekstremt svakt for et lag som pleier å delta i Europa, å tape de to første seriekampene, og det mot overkommelig motstand.

Vet du hvor mange lag som har vunnet ligaen i Norge etter å ha tapt de to første kampene?

Siden 1963 er det blitt spilt 62 sesonger i den øverste divisjonen.

To ganger har et lag som tapte de to første kampene vunnet ligaen:

- Lillestrøm i 1986.

- Rosenborg i 2001.

Statistisk gir det Høgmo tre prosents sjanse til å vinne ligaen med Molde i 2025.

Du må løfte deg voldsomt, og det haster. Lillestrøm 1986 er et kapittel for seg. De tapte fire av de fem første kampene og så helt sjanseløse ut. Men de vant 15 av de neste 17 og tapte kun én – og vant et klart seriegull under Tom Lunds ledelse.

RBK i 2001 var et litt slitent Nils Arne Eggen-lag, i hans nest siste sesong, et aldrende og noe mett RBK. Men 17 seire og kun ett tap på de 24 siste kampene holdt akkurat til seriegull nummer 11 på rad for Eggen og RBK den gangen.

Men oddsen er blitt dårlig, for både Høgmo og meg…

Bodø/Glimt og Rosenborg har begge startet sesongen med to seire.

28 av de 62 siste ligamesterne i norsk fotball har startet med to seirer, så statistisk har både Glimt og RBK 45 prosents sjanse til seriegull. Men noe som taler enda bedre for at et av disse lagene skal bli mestre i 2025:

De fem siste sesongene har den kommende ligamesteren vunnet sine to første kamper.

Vi må tilbake til 2019 for å finne en kommende ligamester som ikke vant sine to første kamper – Molde, som sto med fire poeng på sine to første kamper.

Svea

4. April 20254. April 2025

Den forbannede fotball-tabellen

Den forbannade fotball-tabellen

Det var spilt tre serierunder, og Viking sto fortsatt uten seier. Klubbens nye trener, Uwe Rösler, kom tuslende ut til intervjusonen i gangene på Viking stadion.

Rösler fikk en mikrofon opp i ansiktet.

“Er dere ute av gullkampen nå?”

Dette var i 2007, 26 seriekamper skulle spilles. Det gjensto altså 23 kamper, maksimalt 69 poeng igjen å spille om.

Men var Viking ute av gullkampen allerede? De lå jo seks poeng bak Brann allerede. Rösler svarte litt aggressivt, som han kunne gjøre iblant. Reporteren ga seg ikke. Til slutt sa Uwe Rösler:

“Do you want me to kill myself???”

Jeg måtte smile. Men jeg sto også der og tenkte: Det er greit at supportere er opptatt av fotballtabellen fra første serierunde. Men mediefolk? De er besatt.

Eller er de egentlig besatt? Er det latskap, vi tar det enkleste, det er å se på en tabell og stille spørsmål ut fra den. Gidder de ikke forberede seg, og faller ned på tabell-situasjonen, uansett hvor meningsløs den er?

Folk i min bransje begynner med spørsmål rundt tabellen, kanskje ikke etter én serierunde, men etter to, i verste fall tre, starter det:

“Dere ligger jo nå på 8. plass på tabellen…”

“Ok. “Var det et spørsmål?”

Jeg har alltid lurt på grunnen til dette med spørsmål rundt tabellen. For det er da så kjedelig. Og ikke spiller det noen rolle heller, hvem som leder etter tre serierunder.

I 2001 ledet Tromsø tabellen etter to serierunder. Jeg reiste med dem på fly den gangen, og de lo av tabelltipset vårt, som sendte TIL ned. 24 serierunder senere var TIL nede. De vant kun to kamper hele sesongen.

Husk at Bodø/Glimt ledet serien etter tre serierunder i 2016, men rykket ned.

Folk som er så gamle som meg husker Carlisle Uniteds eneste sesong i den øverste engelske divisjonen. De vant de tre første kampene og var ligaleder i 1974/75. Men de rykket ned.

Det er viktigst å lede til slutt.

Fotballtabeller er fascinerende. Du kan sitte og studere dem i en evighet, du blir ikke lei, det er en viktig del av fotballen. Du kan sitte og regne på hva som kan skje, hva som bør skje med ditt lag. Tabellen diskuteres på jobben og på puben, jeg skjønner det.

Poenget mitt er at mediefolk har så mange serierunder å ta av når det gjelder spørsmål rundt tabellen at det burde være en god mulighet til å spørre om andre ting også, i hvert fall fram til, skal vi si 10. serierunde?

Og i tillegg: Avstander til de verste motstanderne på en fotballtabell er viktigere enn plassering.

Det hjelper ikke om du ligger på 2. plass på en tabell hvis det er 15 poeng opp til ligalederen. Da er det bedre å være nummer fem med fem poeng opp til ligalederen.

God fotballhelg.

Svea

31. March 20252. April 2025

Sveas hjørne: Seriestart

Hvem vant egentlig 1. runde?

Når det snør i Manchester, så lukker engelskmannen øynene – og håper at det snart går over. De har ingen forutsetninger til å takle det problemet som iblant oppstår. I Manchester har de ikke en snøskuffe som er større enn det moren min har. Men snø og kulde – det går jo over. Til slutt.

Går var-protestene til slutt over?

Jeg tror håpet, for NFF og var-tilhengerne, ligger der, at det får bli noen (lovlige) protester – og så går det seg til. For supporterne vil da ikke ødelegge for klubbene sine, få flere bøter, lage mer negativ oppmerksomhet rundt produktet norsk fotball?

Søndag dro jeg til Valle Hovin for å se seriepremieren, Vålerenga-Viking. Det var på forhånd annonsert tomme tribuner på Østblokka, der Klanen står, det første kvarteret.
Det var en sivilisert protest, ingen gjorde noe galt, ingen kastet noe inn på banen da de endelig marsjerte inn på plassene sine nøyaktig klokken 14:45. Det var nok noen som pustet lettet ut.

Uttrykket “Nothing to see here” dukket opp.

Men for oss som var der så hadde det en voldsom effekt. Som selvsagt var poenget – for supporterne: Markere den enorme forskjellen på å ha en syngende supportergjeng på stadion kontra en halvtom stadion, omtrent uten lyd?

Vil noen ha det?

Neppe.

Innmarsjen til Klanen var nærmest rørende, der de fylte opp, en etter en, hele den ene kortsiden, til en massiv vegg, en vegg som sang og lagde stemning i 75 minutter.
Folk smilte rundt meg, folk sa “Wow”, folk klappet og hoiet, som om det første kvarteret ikke hadde eksistert, som om det var hvisket ut fra minnet. For fotball er jo lyd, selv om Drillo en gang ga meg det utrolige sitatet “jeg hater stemning” – så er han (også der) ganske alene om å mene det.

For hva er fotball uten publikum? Idretten kalles “The peoples game” – folkets idrett, av en grunn.
For spørsmålet blir hengende der, etter en 1. serierunde der det var protester, men protester som kan aksepteres, supporterne var der, men de markerte, med bannere og planlagte stunts.

Så noen puster nok lettet ut i dag – dette gikk jo bra. Som en litt uerfaren journalist på Sørlandet sa etter at den lokale bokseren hadde vunnet 1. runde av kampen sin: “Dette gikk jo bra, hvem møter du i neste runde?”

Noen håper selvsagt at det stopper med de ganske så rolige protestene i 1. runde. Og noen vil mene at var-tilhengerne vant 1. runde – siden alt gikk fredelig for seg.

Så enkelt er det ikke. De som tror at protestene nå dør ut, de tar nok feil.
All min erfaring fra 40 år med norsk toppfotball viser at det kommer mer.

PS! Jeg er verken supporter av et norsk lag eller har noen bastant mening om var eller ikke var. Jeg er journalist og forholder meg til situasjonen som den er, men med rett til å mene noe om gode/dårlige sider ved var og innføringen av det/utførelsen av det, både i var-rommet og i styrerommet i norsk fotball.