
Kommentar:
Jeg har større enn deg...
Framfor å hylle Glimts bragd i Europa, er fokuset rettet mot hva som er størst: Glimts semifinaleplass i Europa eller Rosenborgs kvartfinale i Champions League mot Juventus. Martin Sleipnes er en kjent profil fra VG. Hans første reaksjon etter avensementet var å skyte mot RBK. En merkelig måte å feire på, framfor å glede seg over en unik bragd hans klubb akkurat har stått for.
For å gjøre en diskusjon kort: Er Branns enorme Obosliga-sesong i 2022 en større prestasjon enn Glimts seriegull 2021? 2023? 2024? Selvsagt ikke.
RBK slo ut Milan som var regjerende seriemestere i Italia, med det som på den tiden var det beste laget i verden på papiret(selv om de slet i hjemlig serie det året). I tillegg var Seria A verdens beste liga på den tiden. Dette gjorde de på øverste nivå ute i Europa.
Glimt slo Lazio, som heller ikke har vist storform, men samtidig er dette på nivå 2 i Europa.
Men: Skulle Glimt komme til finalen, da tror jeg til og med at jeg endrer mening. Om Glimt vinner, vil dette aldri bli toppet av et norsk klubblag.
For å dra inn en annen sammenlikning: Om Glimt ryker ut av semifinalen, vil ikke Rosenborg toppe prestasjonen i 2025 om de kommer til finalen i Conference League. Da må de vinne hele turneringen. Dette vil selvsagt ikke skje i 2025. Kanskje i fremtiden om de fortsetter framgangen? Om så skulle skje, vil jeg ikke midt i feiringen melde mot Glimt. Da skal det nytes, på samme måte som vår egen Frank Amundsen som stod på tribunen med tårer i øyene. Følelsene utpå kroppen. Det er fotball. Følelser.
Men er det egentlig mye vits i å diskutere om hvor stor bragden til Glimt er? Jeg tror ikke at Kjetil Knutsen er spesielt opptatt av dette, for dette er ikke endestasjonen til Glimt. Det stopper ikke her. Det tror verken KK, Helstrup, Berg, supporterne eller undertegnede for den del. I altfor lang tid har vi trodd at Glimt har makset potensialet, men de motbeviser påstanden gang på gang. Dette er fotball – det finnes ikke en endestasjon. Så lenge klubben har rammebetingelsene til å fortsette med byggverket, vil det ikke stoppe her.
Kjetil Knutsen er en snekker. Han hadde en stødig grunnmur fra før. Nå renner pengene inn på klubbkontoen nok en gang. Dette gjør at de kan styrke grunnmuren ytterligere, for det er enkelte spillere som er mer uerstattelige enn andre. Patrick Berg kan man ikke erstatte. Nå øker mulighetene får at han fort blir i Glimt resten av karrieren. For han vet også at dette ikke er endestasjonen.
I tillegg har klubben råd til å ta større risiko i sommerens overgangsvindu. Jeg blir overrasket om de ikke forsøker å lokke Hugo Vetlesen og Albert Grønbæk hjem igjen. Svingdøra på Bodø Lufthavn er der enda.
Kan de blåse 100 millioner på en spiller som Sondre Ørjasæter? Selvsagt kan de det. De har råd, og de vet at han kan gi avkastning i form av både prestasjoner og fremtidig salg.
Glimts muligheter for Champions League fotball i høst har aldri vært større. Og sjansene kommer til å øke ytterligere når de går all in i sommerens overgangsvindu.
Og når de får de siste brikkene i puslespillet på plass, er ikke en semifinale i Europa League endestasjon.
RBKs kvartfinale mot Juventus er fremdeles den største bragden av et norsk klubblag.
Den holder neppe lenge slik utviklingen til Glimt er.
For fundamentet til Glimt er i ferd med å få fra betong til stål.
Og undertegnede blir kritisert for å ikke holde med andre norske lag ute i europa.
Dette er grunnen.
For jeg er en Rosenborg-supporter.
Pri 1 som RBK supporter er alltid å vinne Eliteserien. Europa er en bonus.
Over tid er det vanskelig å bryte ned stål.
Men selv om vi er mange som lider av å se Glimts eventyrlige suksess, er det fortsatt mulig å ta 2 steg tilbake og hylle det de holder på med.
Fordi det er helt vilt.
Det er historisk.
Det er unikt.
Og det er en “fuck you” finger til den moderne fotballen, hvor vi trodde at dette var umulig.
Gratulerer til alle med hjertet i Glimt, og til hele klubben for den sportslige suksessen som føles som et mareritt.
Gratulerer også til trenerne på skilandslaget og til sprintlandslaget.
For vi vet jo at verken Kjetil Knutsen eller Bodø/Glimt ikke når opp når vi kommer til idrettsgallaen. Den er forbeholdt vinternasjonen Norge.
Det er nå 18. April, og jeg kan konkludere med at ingenting i 2025 vil toppe Glimts bragd i Europa dette året. Ingenting.
Fotball er verdens største idrett.
Og akkurat nå er Bodø/Glimt topp 4 i Europas nest største turnering for klubblag.
Kjetil Knutsen har gjort det igjen.
Men er det endestasjonen?
Kun hvis Kjetil Knutsen velger å ta buss for tog i sommer.
Lite tyder på at det blir en realitet.
Dessverre.