Jonas (35) var i ferd med å gi opp livsverket:
– Følte ikke jeg var en god nok pappa
I tre år levde Jonas Aune Sundet i en nedgående spiral med stadig mindre søvn, tid med samboer og barn og konstant stress. Så tok han et brutalt valg – til tross for at livsverket hans hadde kurs i totalt motsatt retning.
– Det var en ganske lang prosess fordi jeg har jo drevet det her samtidig med en fulltidsjobb ved siden av – og familie. Det har kostet ganske mye; jeg er jo veldig glad i å trene, men har nesten ikke trent på tre år. Har ikke hatt tiden til det. Jeg har vært med familien, men mentalt sett så er det vanskelig å switche av når hodet konstant jobber, forteller mannen bak den stadig mer populære fotballpodkasten «Rabona» til Nettavisen.
Sundet sier perioden var preget av ekstremt lite søvn, til det punktet at han følte han ikke strakk til hverken på jobb eller hjemmebane – fordi hodet var på en annen plass.
– Jeg var i en veldig vond og tung sirkel, beskriver fosningen.
Bunnpunktet skulle komme da han var på sommerferie i Danmark med familien, med podkastutstyr i bagasjen.
– Jeg lå i hengekøya og spilte inn en episode, så det var jo alright det. Men så bestemte jeg meg for at nå skal jeg ta to dager fri fra alt som har med podkast å gjøre. Så jeg slo jeg av telefonen og var bare med familien. Da holdt jeg på å gå på en smell, for da kom det liksom. Og da skjønte jeg at det her kan ikke fortsette lenger. Det kjentes ut som jeg hadde konstant høy puls, og man klarte ikke å sitte i ro, fortsetter Sundet.
Han har selv ikke ADHD, men sammenligner det med følelsen det kjentes ut som han satt med.
– Da tok jeg et valg.
– Faen heller
Vi spoler tiden tilbake til januar 2023. Sundet jobber som rørinspektør og bor sammen med samboer og to barn i Kodal, et landlig tettsted utenfor Sandefjord.
På fritiden forfatter han verbale krumsprang og fotballtråder på Twitter, gjerne i tospann med Bodø/Glimt-supporteren Frank Amundsen, før han plutselig begynner å få flere kommentarer.
– Det var ganske mange som etter hvert sa «du er jo nødt til å starte en podkast». Da begynte jeg å være gjest i noen podkaster, og så synes jeg det var ganske gøy – og fikk også ganske bra feedback på de gangene jeg var gjest, forklarer trønderen.
Sammen med Amundsen fant de fort ut at de ville prøve å lage sin egne podkast, men ingen av dem var det fnugg teknisk anlagt.
Redningen ble Snorre Felldal, en bekjent med bakgrunn fra studentradio som forsto seg på redigering og lyd. Trioen lanserte podkasten den gang under det utradisjonelle navnet «Den 69. mann» – med fokus på lite selvhøytidelighet og humor. Men markedet for oppmerksomhet til norsk fotball mente de absolutt var mulig å forbedre.
Og til tross for at de fikk høre at deres stadig økende ambisjonsnivå virket urealistisk – som å lage seks timer lange spesialepisoder om enkeltklubber, eller å få de største profilene i tale – ga stadig økende lyttertall bensin på bålet for Jonas & co.
– Da ble jeg litt mer sånn «faen heller», og så prøvde vi på ting som er vanskelig. Og så fikk vi det til. Det ga mestringsfølelse og inspirasjon, forklarer han.
Ultimatumet
Plutselig satt Norges største fotballstjerner, som Zlatko Tripic og Patrick Berg, villig vekk i studioet til guttegjengen for å prate ufiltrert om sporten de elsker. I panelet vekslet profiler som Thorstein Helstad, Erik Huseklepp og tidligere dommer Per Ivar Staberg med å bidra. Podkasten vokste seg større og større.
– Så kommer man hele tida med nye prosjekter, og så baller det bare på seg. Og det er liksom litt sånn «Rabona» har blitt, da, at vi har bare prøvd ut ting som har funka, og så har vi bare fortsatt med det.
Han skryter også av nettopp den omtalte Eliteserie-duoen, som ikke nødvendigvis stiller opp i jakten på mer PR.
– Når det gjelder Zlatko Tripic, så mener jeg han er, sammen med Patrick Berg, fantastiske mennesker. Man har sett Tripics kveletak på Adrian Pereira og alt det der. Det er ting som på en måte hører med typen hans, hele pakka. Men som person uten adrenalin, så må han jo være en av de fineste menneskene som er i Eliteserien. Så varm og god, så omtenksom. Rett og slett en mann med et godt hjerte. Han er jo ikke med hos oss for egen vinning. Han ser jo på det her som en plikt for norsk fotball å stille opp, forklarer podkastprogramlederen.
Suksessen var et faktum, men baksiden av medaljen spiste bare mer og mer av livet til Jonas.
Tilbake i ferie-hengekøya i Danmark kjenner han nemlig at strikken er tøyd til bristepunktet. Den vonde sirkelen av dårlig samvittighet overfor samboeren og barna, manglende søvn og en kropp i konstant høygir, tvinger frem et nådeløst ultimatum.
– Enten så gjør jeg dette på fulltid, eller så legger jeg ned – eller så gir jeg meg i Rabona. Og da blir podkasten lagt ned, for de andre har ikke kapasitet til å følge opp, forklarer han Sundet om valget han stod overfor.
Avgjørelsen om å ta ut «Rabona»-pluggen ble tatt. Økonomien gikk rett og slett ikke rundt, og Jonas nektet plent å gjemme livsverket bak en betalingsmur. For ham handlet prosjektet om å bygge opp under norsk fotball, ikke ekskludere dem som sliter med regningene i dyrtiden. Slutten virket uunngåelig.
5 millioner? Nei takk.
Men da nyheten om podkastens forestående død begynte å spre seg, snudde alt. Kort tid etter banket nemlig rettighetshaver TV 2 på døra. De nektet å la den uavhengige fotballstemmen forsvinne fordi de så på «Rabona» som en viktig ressurs for å få opp interessen og engasjementet rundt norsk fotball. Flere sponsoravtaler og frivillig grasrotfinansiering via «» har i tillegg vært med på å sikre driften i hvert fall for det neste året.
Dermed tok Jonas sats i januar i år, hoppet ut av hamsterhjulet og sa opp den faste, trygge jobben sin. Et valg han aldri har sett tilbake på siden.
– Jeg kan egentlig ikke beskrive den lykkefølelsen. De aller, aller fleste menneskene i Norge drar på jobb hver dag, og så er det en jobb. Dette er hobbyen min. Jeg føler meg så heldig som har muligheten til å gjøre det jeg vil, når jeg vil. Tilbyr du meg fem millioner i årslønn for å gjøre noe annet, så hadde jeg takket nei på flekken. Dette her er verdt så mye mer enn rikdom på bankkontoen, sier han åpenhjertig.
Overgangen fra en sliten tobarnsfar i konstant tidsklemme, til en herre over egen hverdag, har reddet mer enn bare podkasten. Den har reddet familiefreden. Han hyller samboeren for å ha holdt ut og støttet ham siden dag én, selv da det oppstod krangling og dårlig stemning fordi han aldri fant av-knappen.
– Det har vært sårt
Nå leverer han i barnehagen, får tid til å trene, og aller viktigst: Han legger igjen jobben i studioet når han går opp trappa fra kjellerstudioet.
– Jeg er mye mer mentalt til stede. Jeg har mye mer overskudd og bidrar mer på hjemmebane. Man merker jo på samboeren min også at hun har det bedre. Nå i forrige uke var vi på kjærestetur til Gdansk. Det var første gang vi har gjort på åtte år, forteller han med et smil og legger til:
– Og jeg føler at jeg er mye mer til stede for barna mine, for det har jeg ikke vært. Men nå er jeg det. Og det er klart at det betyr jo ekstremt mye. Det var jo grunnen til at jeg først bestemte meg for å slutte med Rabona, fordi jeg følte at jeg ikke hadde vært en god nok pappa. Og det har vært sårt, men nå er det noe helt annet, for å si det sånn.
Nå ser Sundet bare fremover mot podkastens utvikling, hvor det i skrivende stund jobbes iherdig med «Rabona-lupen» – en planlagt dybdeanalyse på alle lagene i Elitserien, med to episoder daglig inn mot seriestart.
– I 2026 kommer vi til å snitte på 85.000-90.000 lyttere hver måned. Det er litt avhengig av tidspunkt på året, men snittet kommer til å ligge der, mener trønderen.
Han kan ikke lenger kalle seg en helt vanlig rørinspektør, og han er heller ikke mangemillionær. Men i kjellerstua i Kodal har 35-åringen funnet balansen det vanskelig kan settes en prislapp på.
Denne artikkelen er utarbeidet med bakgrunn i og videreformidler innhold fra en sak publisert av Nettavisen. Les den opprinnelige artikkelen på nettavisen.no for mer detaljert informasjon HER