Tiårslagene: 2000-tallet
2000-tallet var tiåret da norsk fotball var i ulage, det var da det ble slutt på sluttspill og etter hvert slutt på Champions League, det var da Rosenborg mistet grepet, fant det igjen, mistet det igjen og avsluttet tiåret med et suverent gull. Kun to lag hadde vunnet serien på 1990-tallet. På 2000-tallet vant fire klubber seriegull – RBK, Vålerenga, Brann og Stabæk. Det synes også godt på mitt 2000-lag.
DENNE ARTIKKELEN ER SPONSET AV
Keeper
Arni Gautur Arnason, Roseborg/Vålerenga
Overtok etter Jørn Jamtfall i Rosenborg, og gjorde sine saker utmerket gjennom flere sesonger. Etter et kort opphold i Manchester City, returnerte han til norsk fotball og Vålerenga, der han var sterkt delaktig i klubbens første seriegull på 21 år. Glimrende skuddstopper, og reaksjonssterk som få.
Høyre back
Christer Basma, Stabæk/Rosenborg
Opprinnelig midtstopper, men ble hentet til Rosenborg for å erstatte backen Vegard Heggem. Hurtigheten var Basmas styrke, og han utviklet seg til å bli en meget god back, også på landslaget. Han holdt det gående lenge, og ble en bærebjelke i laget.
Midstopper
Kristjan Örn Sigurdsson, Brann
Ikke den beste med ballen, men en lynrask midtstopper som startet som back, noe som passet Sigurdsson glimrende. Han overlot ballen og det offensive spillet til andre, men var enorm som forsvarsspiller nummer en da Brann tok sølv og gull i serien i 2006 og 2007.
Midtstopper
Ronny Johnsen, Vålerenga
Det var nærmest et eventyr, Johnsen hadde returnert til Norge etter for mange skader i engelsk fotball. Mange hadde gitt opp, men i Vålerenga fikk Johnsen orden på fysikken, og han spilte en rekke gode sesonger for klubben mens han var langt oppe i 30-årene. Seriemester, en viktig brikke, i 2005. Hurtig og fotballklok. Det var ikke mange bedre enn Ronny Johnsen.
Venstre Back
Mikael Dorsin, Rosenborg
Stødigheten selv i det som, utover på 2000-tallet, ble en turbulent periode i Rosenborg. Men Dorsin kunne du stole på, så godt at han også fikk landskamper for Sverige. Klubbens beste venstreback siden André Bergdølmo, vrien å passere, fysisk meget sterk.
Høyre indreløper
Pontus Farnerud, Stabæk
Farnerud må bare med, han er noe av det beste jeg så i Eliteserien noen gang, med en ro og et overblikk alle misunte ham. Ballspiller på høyt nivå på et Stabæk-lag som etter hvert knuste all motstand i Norge. Og der var Farnerud den aller beste.
Sentral midtbane
Martin Andresen, Stabæk/Brann/Vålerenga
Som spiller var ikke Andresen helt heldig med overgangen til Vålerenga, men i Brann var han enorm og helt avgjørende for at Brann vant serien (2007) for første gang siden 1963. Andresen var også den som dro Stabæk opp mot toppen. En inspirator og en leder, og en meget god fotballspiller.
Venstre indreløper
Ørjan Berg, Rosenborg
I noen sesonger på begynnelsen av 2000-tallet var Ørjan Berg Norges beste fotballspiller. Åge Hareide mente han kunne spilt på Real Madrid da han var 35 år. Eldste sønn/bror Berg ble bare bedre og bedre jo eldre han ble, hans kombinasjon av blikk, teknikk og en voldsom evne til å vinne til seg ballen, gjorde ham til en midtbanespiller av høy klasse.
Høyre Kant
Thorstein Helstad, Rosenborg/Brann
Helstad skjønte tidlig én ting: Han måtte utnytte det som var hans store styrke: Farten. Og det gjorde han til gangs. Selv om han ikke var veldig god i Rosenborg så ble han toppscorer. Og i Brann, i hans andre periode, var han fantastisk. Helstad scoret på bestilling da Brann vant serien i 2007. Goalgetter.
Spiss
Steffen Iversen, Vålerenga/Rosenborg
Gutten med fotballhodet, han som ikke lot seg vippe av pinnen for noe, han som gjorde andre gode. Litt som Trond Sollied hadde gjort i sin tid, fikset Iversen først et seriegull for Vålerenga før han reiste hjem og gjorde det samme for Rosenborg. Iversens tilstedeværelse gjorde at andre spillere slapp seg løs, han var en enorm spiller i norsk fotball.
Venstre kant
Alanzinho, Stabæk
Hvis du var ute etter underholdning på siste halvdel av 2000-tallet så var Nadderud stedet. Gunnarsson var god, Nannskog var bedre, Alanzinho var best. Den lille brasilianeren gjorde en periode som han ville, driblet og driblet, ingen klarte å stoppe ham. Var en attraksjon og en meget god og viktig spiller da Stabæk tok sitt hittil eneste seriegull (2008).
Reserver:
Espen Johnsen (Start/RBK, keeper)
Mikael Lustig (Rosenborg/back)
Vidar Riseth (Rosenborg/Lillestrøm, midtstopper)
Daniel Berg Hestad (Molde/midtbane)
Veigar Pall Gunnarsson (Stabæk, midtbane/spiss)
Daniel Nannskog (Stabæk, spiss)
Trener:
Nils Arne Eggen
