Sveas hjørne: Seriestart

Hvem vant egentlig 1. runde?

Når det snør i Manchester, så lukker engelskmannen øynene – og håper at det snart går over. De har ingen forutsetninger til å takle det problemet som iblant oppstår. I Manchester har de ikke en snøskuffe som er større enn det moren min har. Men snø og kulde – det går jo over. Til slutt.

Går var-protestene til slutt over?

Jeg tror håpet, for NFF og var-tilhengerne, ligger der, at det får bli noen (lovlige) protester – og så går det seg til. For supporterne vil da ikke ødelegge for klubbene sine, få flere bøter, lage mer negativ oppmerksomhet rundt produktet norsk fotball?

Søndag dro jeg til Valle Hovin for å se seriepremieren, Vålerenga-Viking. Det var på forhånd annonsert tomme tribuner på Østblokka, der Klanen står, det første kvarteret.
Det var en sivilisert protest, ingen gjorde noe galt, ingen kastet noe inn på banen da de endelig marsjerte inn på plassene sine nøyaktig klokken 14:45. Det var nok noen som pustet lettet ut. 

Uttrykket Nothing to see here” dukket opp.

Men for oss som var der så hadde det en voldsom effekt. Som selvsagt var poenget – for supporterne: Markere den enorme forskjellen på å ha en syngende supportergjeng på stadion kontra en halvtom stadion, omtrent uten lyd?


Vil noen ha det?


Neppe.

Innmarsjen til Klanen var nærmest rørende, der de fylte opp, en etter en, hele den ene kortsiden, til en massiv vegg, en vegg som sang og lagde stemning i 75 minutter.
Folk smilte rundt meg, folk sa “Wow”, folk klappet og hoiet, som om det første kvarteret ikke hadde eksistert, som om det var hvisket ut fra minnet. For fotball er jo lyd, selv om Drillo en gang ga meg det utrolige sitatet “jeg hater stemning” – så er han (også der) ganske alene om å mene det.

 

For hva er fotball uten publikum? Idretten kalles “The peoples game” – folkets idrett, av en grunn.
For spørsmålet blir hengende der, etter en 1. serierunde der det var protester, men protester som kan aksepteres, supporterne var der, men de markerte, med bannere og planlagte stunts.


Så noen puster nok lettet ut i dag – dette gikk jo bra. Som en litt uerfaren journalist på Sørlandet sa etter at den lokale bokseren hadde vunnet 1. runde av kampen sin: “Dette gikk jo bra, hvem møter du i neste runde?”

 

Noen håper selvsagt at det stopper med de ganske så rolige protestene i 1. runde. Og noen vil mene at var-tilhengerne vant 1. runde – siden alt gikk fredelig for seg.

Så enkelt er det ikke. De som tror at protestene nå dør ut, de tar nok feil.
All min erfaring fra 40 år med norsk toppfotball viser at det kommer mer.

 

PS! Jeg er verken supporter av et norsk lag eller har noen bastant mening om var eller ikke var. Jeg er journalist og forholder meg til situasjonen som den er, men med rett til å mene noe om gode/dårlige sider ved var og innføringen av det/utførelsen av det, både i var-rommet og i styrerommet i norsk fotball.