KEEPER: Thor André Olsen
Ex-Molde, – Brann og Djurgården-målmannen ble etter hvert en veldig god venn, og er det fortsatt. Men det er ikke derfor han velges. I Molde var han “årets keeper” i VG et par ganger, og i Djurgården ble han kåret til Allsvenskans beste spiller, i kamp med Sveriges landslagsmålvakt Thomas Ravelli. Satt på benken et par ganger hos Drillo, men kom aldri på banen i kamp med Thorstvedt og Grodås.

HØYREBACK: Thomas Pereira
Må brukes på høyre i mitt lag, men det behersker han fint. En av mine favoritter i Eliteserien, uredd, teknisk god og veldig skapende. Far Thomas fikk landskamper. Sønnen er fortsatt ikke funnet god nok.

MIDTSTOPPER: Torgeir Bjarmann
En bauta hos Lillestrøm i en mannsalder, men nådde aldri helt inn i landslagsvarmen, mye fordi Norge hadde enormt med gode stoppere på den tiden. 

MIDTSTOPPER:Jon Olav Hjelde
Faren til Leo Hjelde spilte i Premier League, men kom aldri så langt som til et norsk A-landslag. Forest-manager Dave Bassett kalte ham “Held”, og sa i hvert fall til meg at han var svært overrasket over at “Held” ikke var på A-landslaget.

VENSTREBACK: Kristoffer Haugen
Molde er ofte gode når Haugen kommer farende oppover venstresiden, og Molde er svakere med Haugen ute med skade (det skjer ofte, dessverre). Meget god når Molde spiller 3-5-2.

HØYRE INDRELØPER: Jørn Karlsrud
Meget god i mange år på tidenes beste Kongsvinger-lag på 1990-tallet. Kjempet mot mange gode indreløpere og nådde ikke helt opp, som f.eks klubbkompis Dag Riisnæs gjorde. Løpssterk og teknisk meget god midtbanespiller.

SENTRAL MIDTBANE: Bjørn Johansen
Kanskje den som mest av alle på denne listen kan føle på litt urettferdighet. Det var ikke mange bedre midtbanespillere enn “Bummen” i norsk fotball på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet. Men sjansen kom aldri, tross storspill i både Tromsø, Viking og Helsingborg.

VENSTRE INDRELØPER: Ulrik Saltnes
“Fox in the box”-spiller, som har den unike evnen at han kommer bakfra, inn i feltet og scorer mange mål fra sin midtbaneposisjon. Men det har fortsatt ikke vært nok til å få sjansen hos landslagssjef Ståle Solbakken.

HØYRE KANT: Zlatko Tripic
Har en vanvittig evne til å spille ballen akkurat der den helst bør havne. Målpoeng-garantist i norsk fotball, presise innlegg, gode skudd og like god på begge kantene. Sikker på straffer. Men det har aldri vært nok for norske landslagssjefer. Det er faktisk litt merkelig.

MIDTSPISS: Petter Belsvik
Bare scoret mål han. Belsvik vokste opp i nabolaget mitt, og det var tydelig fra han var bitteliten at det var noe spesielt: Satte du Belsvik foran et mål så gikk ballen inn. Og det fortsatte som senior, i mange klubber. Men Drillo mente at en spiss måtte kunne mer enn å score… det gikk ut over en av norsk fotballs beste målscorere gjennom historien.

VENSTRE KANT: Amahl Pellegrino
Uansett hvor mange mål han scoret, spektakulære mange av dem, uansett hvor mange forfall som rant inn, så var det aldri nok for landslagssjef Ståle Solbakken. Pellegrino er en av de beste som aldri har spilt A-landskamp for Norge – uten tvil.