Starten på en ener

Men ofte handler det om å være først. Alltid. Einar Aas var alltid først, tidlig på jobb, ofte førstemann på trening. Alltid den som tok telefonen. Alltid blid, hyggelig og omgjengelig.

Einar Aas var den blide eneren.

Gjennombruddet i Moss

Og da var det kanskje bare naturlig at han bare var 17 år da han debuterte for Moss FK. Han var en av tre i den gyldne generasjonen mossinger født i 1955, født 137 dager etter Ole Johnny Henriksen og 40 dager etter Geir Henæs. For Moss FK var disse tre gutta som sendt fra himmelen, tre mann klubben kunne bygge rundt, svære Einar i midtforsvaret, raske Geir på vingen og smarte Ole Johnny i midten foran.

20 år gamle sendte de tre gutta Moss opp i den øverste divisjonen for første gang i historien.

Året var 1976.

Landsslagsdebuten

Einar Jan Aas hadde bare så vidt rukket å debutere i Eliteserien våren 1977, før en mann ved navn Nils Arne Eggen ringte og ville ha med den unge mossingen på A-landslaget. Einar Aas debuterte mot Island 30. juni 1977, 21 år gammel, i midtforsvaret sammen med Tore Kordahl. Begge jobbet i bank, Kordahl var hurtig, Aas var klok og fysisk sterk. Mange av Einar Aas sine 33 landskamper var sammen med nettopp Kordahl.

Mange tror at Åge Hareide og Einar Aas var fast midtstopperpar for Norge på 1980-tallet.

Feil.

De spilte kun sammen i midtforsvaret én gang – mot England på Ullevaal stadion i 1981.

En elegant stopper

Men Einar Aas etablerte seg raskt på landslaget, fikk like raskt respekt. Han var en ltt annen stoppertype enn Norge var vant til, elegant, teknisk god, med en aura rundt seg. Litt som en slags kloning av Franz Beckenbauer og Erik Hoftun, den elegante stopperen.

Aas lyste opp på banen, og etter to etablerings-sesonger i 1977 og 1978, var Moss nær ved å vinne ligaen i 1979. Da hadde Bayern München sett nok. Trener Pal Csernai fikk viljen sin, og samtidig ble Einar Aas fra Moss, Norges første spiller i Bundesliga.

Bayern München

26. januar 1980 debuterte Aas for et Bayern-lag som var nede i en dal, etter å ha vunnet Serievinnercupen tre år på rad fra 1974-76. Det åpnet bra, det ble til og med scoring allerede i den fjerde kampen.

Første nordmann der også ja.

Det skulle ikke stoppe heller.

Men i Bayern ble det stopp, Einar Aas klarte aldri å etablere seg, han gikk inn og ut av laget, sesongen 1979/80 ebbet ut med Bayerns første seriegull siden 1974, Einar hadde bidratt med seks kamper. Håpet var at han skulle etablere seg i sesongen 1980/81. Men et drøyt år etter debuten, ville ikke Aas mer. Han hadde spilt sju seriekamper den sesongen, den aller siste kampen hans ble også en merkedag, men ikke i positiv forstand:

Einar sto hjelpeløs og så på at kompisen hans på landslaget, Arne Larsen Økland, scoret hat-trick mot Bayern München for Bayer Leverkusen på én omgang. Økland annullerte selv det fjerde målet, siden det gikk gjennom nettet fra siden av målet.

Pal Csernai tok av Einar Aas etter 54 minutter.

Han hadde ikke hatt noen stor dag.

Einar Aas spilte aldri for Bayern München igjen. Men han fikk likevel med seg nok et Bundesliga-gull, etter sine sju kamper den sesongen.

Nottingham Forest

Neste stopp: England, Brian Clough og Nottingham Forest. “Gale Clough” hadde fått med bratwurst i kontrakten og var fornøyd. Det samme var Einar Aas, som pakket kofferten og dro til nok en klubb som nettopp hadde vunnet Serievinnercupen to ganger (1979 og 1980). Debuten hans kom 28. mars 1981, som første nordmann i den øverste engelske divisjonen.

I sin sjette kamp for Forest scoret Einar Aas – igjen dette med “førstemann”. Han var fornøyd med livet, og Einar gledet seg til neste sesong, der han endelig skulle være med fra starten av en sesong.

Det gikk over all forventning. Aas dominerte, imponerte, dro hjem og slo England, spilte Tippekamp mot Åge Hareide og Manchester City. Alt så lyst ut. Han hadde til og med fått være kaptein for Forest, selvsagt også “førstemann” der. Trolig var han også den første ikke-britiske kapteinen i engelsk 1. divisjon.

For kapteinen, John McGovern, var satt på benken. I garderoben før kamp gikk Clough til Einar Aas og sa: “Leder du gutta ut, Einar?” Aas ble perpleks. Han liksom? Seriøst? “Vil du ikke?” Clough så på nordmannen. “Jo jøss… come on lads,” svarte Aas og dermed hadde han kapteinsbindet mot Middlesbrough.

Skaden

Seks kamper senere var faktisk karrieren allerede over.

26 år gammel, på en glatt bane skulle han “bare” spille ballen hjem til keeper Peter Shilton etter to minutter mot Sunderland. Foten hang fast i gresset, leggbeinet røk, ankelen ble stygt skadet. Einar Aas var ferdig – trodde han.

Comebackforsøk

Einar Aas sin karriere er spesiell. Fordi han aldri klarte å komme tilbake i Forest, fordi han faktisk la opp, fordi han ikke spilte en fotballkamp på nesten tre år.

Likevel klarte han både å få en A-landskamp høsten 1986, fem år etter hans siste landskamp. Men ikke nok med det, han gjorde et realt forsøk på comeback, spilte litt i 1984, litt mindre i 1985, da Moss rykket ned.

Og kanskje var det akkurat det nedrykket som gjorde at Einar Aas ikke la opp igjen.

For Nils Arne Eggen kom til Moss.

Avslutningen

Livet ble aldri som før. For ikke bare var han første nordmann og første norske målscorer i både Bundesliga og engelsk 1. divisjon – han fikk med seg opprykk med Moss og Eggen, og i hans siste fotballkamp, vant Einar Aas seriemesterskapet i Norge, med Moss, som kaptein.

Om det ikke var et eventyr i ordets rette forstand, så var det i hvert fall en eventyrfortelling med en lykkelig slutt.

To dager før han fylte 32 år dro Einar Aas til Molde for å møte kompisen Åge Hareide, som også skulle legge opp etter sesongen. Det var The Winner Takes It All, Moss hadde Nils Espen Eriksen i mål – og Moss vant 2-0.

Einar Aas satt i garderoben i Molde, omfavnet av Ole Johnny Henriksen og Geir Henæs, gutta som spilte Moss opp i den øverste divisjonen sammen 11 år tidligere, som hadde vokst opp sammen, spilt fotball sammen siden de var små.

Nå satt de der som seriemestre.

For Einar Aas var det den perfekte avslutningen.

Han er en av “The Good Guys”, en jeg har hatt et fantastisk forhold til i alle år, helt siden han satt der med pokalen i garderoben i Molde.

Ettertankene

Kanskje Einar Jan Aas hadde vært enda større i folks øyne uten den grusomme skaden i Sunderland. Kanskje gikk klubb- og landslag glipp av mossingens beste år på fotballbanen. Han var tross alt bare 26 år da han ble alvorlig skadet.

Og han fikk bare 34 kamper totalt som proff, 13 kamper for Bayern München og 21 kamper for Nottingham Forest.

Men han var først i alt, og det kommer han alltid til å bli husket for.