Gal og genial
- hånd-i-hånd med Johan Cruyff
Det er mange historier om Johan Cruyff. Min favoritt handler om en busstur med Washington Diplomates på begynnelsen av 1980-tallet.
“Dips” hadde akkurat landet i Florida foran en treningsleir. Men bussjåføren kjørte seg bort. Han var rett og slett lost. Han slo ut med armene der han satt. Og stoppet bussen.
Enter Cruyff.
Rolig gikk han fram i bussen. Fram til sjåføren. Sjåføren beklaget, sa han aldri hadde vært i Florida før.
Det nederlandske ikonet hadde heller aldri vært i Florida før. Nå kikket han på bussjåføren og sa: “Hør på meg.”
Så dirigerte Cruyff bussen, som han gjorde med fotball-lag og spillere, sa “høyre der”, “venstre der”, “rett fram” – og så var de framme ved stedet der “Dips” skulle ha treningsleiren sin.
På ren intuisjon fant Cruyff fram. Ingen ting annet. Han hadde som sagt aldri vært i Florida før. Det kalles kanskje intuisjon. Flaks? Kanskje. Men det handler om å være til stede, fokusere, renske hjernen – og tenke klart.
Men Cruyff pleide å instruere taxisjåfører i byer han aldri hadde vært også.
Han hadde som regel rett. Cruyff mente han kunne lære verdens beste golfspiller på den tiden, Ian Woosnam, å svinge golfkølla smartere. Han mente trafikklysene i Amsterdam var plassert feil. Og han instruerte lagkameratene i “hvordan få mest mulig ut av en brusmaskin”.
Det handlet nemlig om å putte på myntene med rett fart…
En annen favoritthistorie kommer fra en treningskamp Ajax spilte mot et amatørlag. Cruyff kom alene med keeper, en keeper som så litt skummel ut. Så Cruyff snudde, tok med seg ballen og begynte å løpe tilbake mot midtsirkelen. Keeperen hang på, ville vise seg, vise at han kunne skremme Cruyff. Det han glemte var at Cruyff for lengst hadde hælsparket ballen i mål.
Det går an å si at keeperen ble seende litt dum ut da han oppdaget det. Cruyff var sånn, irriterende smart.
Mannen kunne nok fort blitt lagt inn. Han hadde jo meninger om alt, absolutt alt. Johan Cruyff var like irriterende som han var genial. Han elsket ungene sine, men han jukset da han spilte Monopol med dem. Da han trente Ajax hentet han inn en operasanger for å lære spillerne å puste riktig.
Han pratet så mye at spillerne brukte bomull i ørene, de holdt på å bli gale av mannen.
Tror du Cruyff hadde en normal hobby?
Hobbyen hans var å ikle seg legefrakk og se operasjoner bli utført, ekte operasjoner, på sykehus altså. Han elsket det, omtrent som han elsket spillet fotball.
Allerede som 13-åring var han med på trening med A-laget til Ajax. Allerede da instruerte han spillere, de som var dobbelt så gamle som han, i hvor de burde løpe, når de burde stå i ro.
Irriterende. Men kanskje lærerikt også.
Og da en gymlærer for døve barn kom kjørende til treningsfeltet til Ajax i mars 1965, var eventyret Ajax, med Rinus Michels som trener og Johan Cruyff som spiller/lærer i gang.
Ajax hadde aldri vært noen ting, aldri kommet noen vei. I løpet av åtte år med Michels og Cruyff sto Ajax på toppen av europeisk fotball, med tre titler i Europa og 10 titler i Nederland.
Den “Totale Fotballen” var skapt. Det handlet om å bytte posisjoner, for konstant å lete etter rom.
Og Cruyffs ekstreme sitat om hvordan fotballen skulle spilles – før han og Michels motbeviste den:
“This is how people have always done it, but they were wrong…”
Lenge før alle andre, hadde Cruyff både spilt med en keeper som var bedre med beina enn med armene. Lenge før alle andre hadde Cruyff spilt uten spiss.
Og lenge før alle andre hadde Cruyff brukt backene over alt på banen.
Lenge før alle andre var Cruyff over alt. Han hadde tenkt tanker lenge før noen andre. Han var på et vis spiller, trener og lagleder i ett. I en Ajax-kamp løp han forbi trenerbenken og ropte at Johnny Rep måtte varme opp. Da han spilte i USA hadde Washington Diplomates spillermøte. Trener Gordon Bradley tegnet og fortalte på tavla.
Da treneren forlot garderoben, gikk Cruyff fram, pusset bort all info på tavlen, og sa:
“Selvsagt skal vi gjøre dette helt annerledes…”
Som John Bosman sa det: “Cruyff mener at han alltid har rett. “Det morsomme er at han faktisk alltid har rett også.”
Han spilte med nummer 14 på ryggen, mens resten hadde 1-11. Under VM 1974 var Adidas sponsor for det nederlandske landslaget. Cruyff hadde en avtale med Puma. Det endte med at han fjernet EN stripe på drakten med nummer 14. Adidas har tre striper, Cruyff spilte med to, både på drakten og skoene.
Han var aldri som de andre.
Cruyff er den eneste i hele verden som har fått en finte oppkalt etter seg. Han skapte den på 1960-tallet, men finten ble verdenskjent under VM 1974, da han lurte den svenske forsvareren Jan Olsson så sistnevnte gikk feil vei. Cruyff-vendingen kom uventet på svensken.
Cruyff var i det hele tatt en uventet fyr.
Han sa til Arie Haan at midtbanespilleren burde spille libero under VM i 1974. Haan spurte Cruyff om han hadde gått fra vettet. Men Haan spilte libero. Og det på en fantastisk måte. Cruyff gikk rett. Igjen.
“Playing football is simple, but playing simple football is the hardest thing there is”
er et av hans mange og gode sitater, og kanskje det mest tenkevekkende.
“Cruyff malte kirken. “Vi andre må bare restaurere den og forbedre den,” har eleven Josep Guardiola sagt om Cruyffs påvirkning på ham og andre trenere.
Da Nederland spilte VM-finalen i 1974, sto Cruyff oppført som spiss. Da han mottok ballen som startet angrepet som førte til Nederlands ledermål, hadde Cruyff kun keeper Jan Jongbloed bak seg på banen.
Jongbloed var en middels keeper, men Cruyff hadde overtalt landslagssjef Rinus Michels til å vrake Jan van Beveren, en bedre keeper, fordi Jongbloed var bedre med beina …
“Det passer vår måte å spille på bedre, vi kommer til å ha ballen mesteparten av tiden, da trenger vi en ekstra utespiller”, sa Cruyff og ble hørt.
I flere av kampene under VM 1974 kunne vi se høyreback Wim Suurbier som venstre kant. Og Cruyff fikk som sagt en forbløffet Arie Haan til å spille libero – uten at han skjønte det selv.
Da Cruyff var manager for Barcelona spilte han ofte uten en ren midtspiss. Michael Laudrup var egentlig en “nummer 10”, men han var det nærmeste det Barcelona-laget, i perioder, kan kalle en spiss. Det gikk da ganske greit.
Det var Cruyff som oppdaget Josep Guardiola, som ga ham sjansen i Barcelona, fordi han så et fotballhode der.
Da Johan Cruyff kom tilbake til Barcelona som trener, tok han en kikk på en B-lagstrening. En tynn, liten spiller fanget oppmerksomheten hans. – Hvem er det? spurte Cruyff. Han fikk navnet, men også beskjed om at spilleren ikke var god nok. – Han skal opp i A-stallen, svarte Cruyff – og snudde på hælen.
Spilleren var Josep Guardiola. Et år senere var Guardiola hjernen i Cruyffs lag, spillepunktet, han som forsto tankene til treneren aller best, aller raskest.
Et blikk var nok for Johan Cruyff, som det hadde vært gjennom hele spillerkarrieren hans. Det var det som skilte han fra resten, både for Cruyff og Guardiola.
Blikket. Hjernen. Tankene. Fotballforståelsen. Forståelsen for mennesket og menneskets sinn og væremåte.
Både for Cruyff og Guardiola kunne/kan det bli for mye. Under en kamp for Feyenoord, mot slutten av sin karriere, gikk Cruyff bort til en av medspillerne sine.
“Du må gå bort til treneren og si at han skal bytte deg ut”, sa Cruyff.
Spilleren kikket rart på ham.
“Jo, du skjønner, treneren ser ikke hvor dårlig du spiller.”
Som en kompis av meg sier: “Både Cruyff og Guardiola legger kampplaner og taktiske disposisjoner ingen andre ville tenkt på. Ikke alltid det blir suksess, men det er fascinerende. Galskap og genialitet går hånd i hånd. “Det er hårfine grenser.”
Cruyff mente hurtighet kun handlet om å vite når man skal starte. Han mente at hvis de startet likt med ham, så var de allerede for sent ute… Han mente at speed kun handlet om når du startet.
Til spillere som hadde en dårlig dag, så rådet han dem alltid til å spille enkle pasninger til nærmeste mann. På sikt ville da selvtilliten komme tilbake.
Han fortalte spillerne at “hvis dere ikke kan vinne, sørg for at dere ikke taper.” Og til de som ville høre, sa han alltid at “hvis du mislykkes med plan A, ikke gå til plan B, men gjør plan A sterkere og tydeligere.”
Og klassikeren:
“Det er bare en ball der ute, så det er en fordel å ha den.”
Og:
“Har du ballen så kan ikke motstanderen score.”
Opplagt? Eller genialt?
“Hvis du mislykkes, så sørg for at du mislykkes med din taktikk, ikke andres.”
I en kamp han selv spilte, løp han bort til to spillere og ba dem bytte posisjoner. 15 minutter senere ba han dem bytte tilbake igjen. Han var trener ute på banen også, han så detaljer som ingen andre.
Det kanskje mest interessante sitatet hans er dette:
“Quality without results is pointless, results without quality are boring.”
Det er ikke alle som er enige i den, men det var heller ikke alle som forsto alt ved Johan Cruyff.
I Ajax hentet de inn ikke bare en, men TO psykologer for at Michels og de andre skulle forstå geniet bedre. Konklusjonen til psykologene var at Cruyff var besatt av sin egen svigerfar…
Diego Maradona kunne vinne en fotballkamp alene, det kunne Cruyff også, men han kunne også endre taktikk for å vinne en kamp han så ut til å tape. Det kunne ikke Maradona.
Men som Johan Cruyff, hobby-filosofen, sa:
“Every disadvantage has its advantage.”
Hvis du forsto den…
