Endspiel Høgmo?
Misnøyen mot Per-Mathias Høgmo øker i takt med Moldes sviktende resultater. Etter bare sju serierunder mener mange at sesongen allerede er over. Er Høgmo syndebukken – eller offer for en større kollaps i klubbdrift?
Etter sju kamper står Molde med åtte poeng, ett mål i snitt per kamp, og har allerede rukket å ryke ut av cupen. I tillegg blir det ingen europacupspill i 2025. Samtidig ser rivalene sterke ut – og lite tyder på at de vil avgi særlig med poeng. Skal Molde opp på deres nivå, må poengsnittet nesten dobles.
For mange er dette tilstrekkelig bevis på at prosjekt Høgmo ikke fungerer. Men er det virkelig så enkelt?
Fotball handler om mer enn resultater
Selvsagt handler fotball om resultater. Å mene noe annet blir naivt. Men det er like feil å påstå at fotball bare handler om resultater. Den manglende entusiasmen og det lave engasjementet rundt Molde de siste sesongene forteller oss nettopp dette. Publikum har sviktet – og tilskuertallene som vises offentlig reflekterer ikke det reelle oppmøtet.
Publikum vil ha underholdning
Fotball er også underholdning. Og når både resultater og spilleglede uteblir, velger altfor mange sofaen og TV-skjermen fremfor tribunene. Dette var en erkjennelse Molde FK selv gjorde før årets sesong.
Problemet er ikke at strategien var feil. Problemet er at Høgmo ikke har fått verktøyene han trenger for å lykkes.
Per-Mathias Høgmo har blitt gjort til syndebukk for flere års feilslått klubbdrift, og står nå midt i stormen med en tropp som ikke er bygget for det han er hentet inn for å levere.
Ut gikk Erling Moe og hans defensive 5-3-2-formasjon. Inn kom Per-Mathias Høgmo og 4-3-3, med løfter om ballbesittelse, offensiv kraft og publikumsvennlig fotball. Et riktig grep – på papiret.
Hva gikk galt i kulissene?
Molde var tidligere best i landet på spillerlogistikk og utvikling. De hentet ukjente talenter og gjorde dem til landslagsspillere. Så skiftet klubben strategi:
De gikk «all in» for Champions League – og feilet.
De begynte å hente etablerte spillere forbi videresalgspunktet.
Troppen ble «mett», overbetalt, og manglet utviklingspotensial.
Spillerne ble rekruttert for å spille 3-5-2 – ikke 4-3-3.
Resultatene uteble, tribunen ble tom, og klubben sto igjen uten titler eller entusiasme.
I kontrast til tidligere trener Moe – som fikk over 70 millioner kroner til defensive forsterkninger – har Høgmo blitt overlatt til seg selv. Da han først fikk inn en kantspiller, ble han skadet på andre trening.
Det er lett å skylde på treneren. Men ingen – uansett navn – hadde lykkes med Høgmos mandat, gitt dagens forutsetninger. Parallellen til Rosenborg mellom 2019 og 2023 er slående.
Hva bør skje nå?
Per-Mathias Høgmo kan fortsatt lykkes i Molde. Men da kreves det endringer. Her er fire grep som må tas:
Gå midlertidig tilbake til 3-5-2. Det er det troppen er bygget for.
Spesifiser behovet tydelig. Ikke navn, men spilletyper, ferdigheter og X-faktorer.
Slank stallen. Få ned snittalderen, kvitt deg med skadeutsatte og mettheten. Gå tilbake til å hente sultne spillere med framtiden foran seg.
Gjeninnfør 4-3-3 – når støtteapparatet og stallen faktisk gjør det mulig.
Når spillere kommer tilbake fra skade, må Høgmo tørre å stå imot presset. Ikke kast dem rett inn. La dem få tid til å bygge seg opp.
Det vil koste på kort sikt, men er helt nødvendig på lang sikt.
Konklusjon
Å peke på treneren som hovedproblemet er for enkelt. Dersom klubben ikke gir bedre rammer, vil også Høgmos etterfølger mislykkes – uavhengig av navn og spillestil.
