Av Jonas Sundet
Kristian Lonebu scoret fire mål mot Fredrikstad og fikk den første 10-eren på Rabonas spillerbørs. Med Sindre Tjelmeland ved roret og en ny generasjon på banen er Molde på vei tilbake mot toppen.
Den som intet våger – intet vinner.
Molde var ustabile i vårsesongen, men man kan ikke forvente annet etter flere år med rot, leting etter vinneroppskriften, generasjonsskifte og trenerbytter. Men det som så ut til å være et rotete valg, ser nå ut til å være veien tilbake til toppen.
Det blir flere og flere tomme seter. Engasjementet rundt klubben har blitt mindre. Årsakene til dette kan være mange. Men en av årsakene er definitivt at Molde over tid har spilt en mindre attraktiv fotball som ikke appellerer til en gjennomsnittlig Molde-supporter.
Helt til nå – selv om det fortsatt er for mange tomme seter.
Tjelmeland satte standarden
Valget før sesongen falt på Sindre Tjelmeland. En trener som var på vei til Sarpsborg, men som så et større potensial i Molde. Men viktigheten av Tjelmeland i Lech Poznan var så stor at den polske klubben nektet å slippe ham før sesongen.
Martin Falk måtte holde skuta flytende fram til sommeren.
Og det gjorde han med bravur – til tross for å være i en tøff kamp på hjemmebane med en syk bror som dessverre gikk bort.
Jobben Martin Falk gjorde, var enestående.
Litt ustabile prestasjoner, men Molde var på skuddhold for en topp 4-plassering. På mange måter over all forventning med tanke på utviklingen Molde har vært gjennom de siste årene.
At en ny trener skulle komme inn før VM-pausen, kunne virke forstyrrende – sett utenfra.
Bedre ble det heller ikke av at Glimt gjorde et forsøk på å signere Moldes kaptein, Emil Breivik. En overgang han selv virket å ha lyst på. Ingen røyk uten ild osv.
Men Emil Breivik ble værende.
Sindre Tjelmeland satte standarden fra dag 1.
(Hør lørdagens episode med Tjelmeland her)
Og dette krydret de med et overgangsvindu det luktet svidd av.
Et overgangsvindu for fremtiden
«Økonomisk doping» har blitt brukt om Moldes pengebruk. Og kanskje er det riktig også. Men til tross for å ha en eier som gjennom flere tiår har sørget for at Molde er i den posisjonen de nå er i, er det ingen tvil om at de også over tid har forvaltet pengene godt. Både når det gjelder penger de har fått fra Røkke, og penger de har tjent inn gjennom suksess. Men alt i alt hadde de neppe investert så tungt som de gjorde i sommer uten å ha en garantist som Røkke i ryggen. Den fordelen har ikke alle klubbene.
Men når Molde først har den fordelen, fortjener de også ros for at de faktisk pøser ut penger på riktige typer.
Unge, utviklingsbare spillere med fremtiden foran seg, som også kan sørge for sportslig suksess og økonomisk profitt gjennom fremtidige salg.
Fire mål og tidenes første 10-er
Sander Kilen har levert varene til nå.
Og nå Kristian Lonebu.
5 eliteseriekamper – 7 scoringer.
Mål hvert 37. minutt. Enorme tall for en ung nysignering på 20 år.
I dag satte han 4 mål før han ble byttet ut i det 64. spilleminuttet.
Dette resulterte i den aller første 10-eren på vår spillerbørs. SE HER
Unggutter som fortjener fulle tribuner
Molde herjer med eliteseriemotstanderne om dagen, med unggutter som Lonebu, Kilen, Granaas og Daga. I tillegg har de spillere som Spiten-Nysæter, Jalal Abdullai og Niklas Ødegård.
Og hærføreren på laget er Emil Breivik, som framstår som en opplagt kandidat til årets spiller når vi kommer dit.
Dette med en trener som bruker ekstremt lite tid på motstanderne, men mye tid på hvordan Molde skal se ut i alle faser av spillet.
Søndag kveld maltrakterte de et FFK-lag som har vært defensivt solid over tid. 5-1. Kampen før knuste de Start 6-1.
Begge seirene på hjemmebane.
Dessverre med for mange tomme seter.
Disse ungguttene fortjener så mye mer.
Og klubben fortjener bedre etter å ha tatt seg selv i nakkskinnet og tatt det ene gode valget etter det andre.
Molde ser nå ut som en outsider til gullet i 2027.
Dette unge mannskapet har en svært spennende tid foran seg. Med et trenerteam som virkelig ser ut som en god match for spillertroppen. Og dette med det som kanskje er Eliteseriens aller beste keeper på skadelisten (Mats Kikkenborg).
Nå venter den store prøven
Spørsmålet er om Molde kan holde Rosenborg, Lillestrøm og Tromsø bak seg.
For fremover venter et meget tøft kampprogram.
Glimt og Viking kommer på besøk, og de skal møte Rosenborg på Lerkendal.
Det kan fort bli 3 tap.
Men det kan også bli full pott.
Alt er i Moldes hender.
3.-plassen kan bli en realitet.
Men om det ikke skulle bli bronsemedalje, har de fortsatt all mulig grunn til å være fornøyd med årets sesong og fremtidsutsiktene.
For dette unge mannskapet mestrer å spille mot dyptliggende lag, og de evner å kontre motstandere i senk. Så får vi snart svaret på om de også kan forsvare seg når de møter de andre topplagene.
Molde er tilbake som et topplag.
Med samme oppskrift som gjorde Molde til et topplag tidligere.