Når du er god sammen med noen
Ståle Solbakken bygde et lag på en enkel idé. Nå står Norge i VM-kvartfinale.
Det handler ikke først og fremst om verdensstjerner, taktiske detaljer eller enkeltprestasjoner. Det handler om å få gode spillere til å bli gode sammen. Da Norge tok seg til kvartfinale i VM, var det også en bekreftelse på en filosofi Ståle Solbakken har båret med seg helt siden han overtok landslaget.
«Kem e du go saman med?»
Det er noe med setningen jeg lærte av fenomenet, lederen og tidligere Viking-trener Kjell Schou Andreassen: “Kem e du go saman med?” som han spurte meg om på et VG-seminar på 1990-tallet.
Ståle Solbakken har spurt spillerne sine om det samme. Han har jobbet, og det har ikke vært enkelt med diverse superstjerner. Men Solbakken har spurt, han vet hvordan du bygger kultur, han gjorde det i to perioder i FC København.
Fra dag 1 i sin periode har han stresset Schouens setning, den han var nødt til å få prentet inn i denne talentfulle gjengen.
Og han har fått svar.
Svaret er en kvartfinale i VM.
For det er “Kollektivet Norge” som står der i Miami på lørdag, klare for sin historiske kvartfinale i fotball-VM.
Det er en seier for de som tror, ikke på religiøst sett, men for dem som tror på samarbeid blant individualistene innen fotballspillet.
Det er mulig Brasil har bedre individualister, men Norge har Schouens ord. De har viljen til å jobbe sammen, til å tro på sjefen sin, til ikke å bakke unna da det så som styggest ut for noen år siden, til å jobbe videre fordi de tror på den veien som er lagt.
Derfor står de nå i en VM-kvartfinale.
Tillit da presset var størst
Vi skal huske på følgende:
Mange ønsket Ståle Solbakkens hode på et fat for to år siden. Han på sin side brydde seg ikke. Han mente han visste at laget hans var på rett vei. Og han hadde full støtte fra ledelsen i Norges Fotballforbund.
Ørjan Håskjold Nyland var sett på som et svakt punkt, en keeper vi ikke kunne stole på. Men Frode Grodås, keepertreneren, sto på sitt. Grodås mente Nyland hadde alt som skulle til.
Så langt har han vært VMs kanskje beste keeper.
Kristofer Ajer ble det tvilt på som den som skulle lede det norske forsvaret. Han var, og mange trodde ble, en ballwatcher som slapp til for mange mål inne i fem-meteren. Men Brede Hangeland, en som kan forsvarsspill bedre enn de fleste, han mente Ajer hadde det som skulle til.
Igjen lønte det seg å vente, prøve mer, gi tillit og oppmuntring. Ajer har vært meget god i VM.
Martin Ødegaard. Var han noen kaptein da? Mange var skeptiske, jeg var blant dem, da Ødegaard virket å ha nok med seg selv. Men han har vært svært viktig i denne ambisiøse og lærevillige gjengen, ikke minst utenfor banen. Solbakken og Ødegaard sto på valget, og det tok kort tid før ingen stilte spørsmål om Ødegaards lederegenskaper.
Sander Berge? Gikk det ikke litt tregt? Å nei da, bare få spilleren skadefri over tid, så er han blant de beste midtbanespillerne i Europa.
Haaland fant sin rolle i kollektivet
Men uansett hvor godt et kollektiv du bygger: Det hjelper å ha verdens beste spiss, verdens beste målscorer, en mann som har innordnet seg etter Schouens setning, men som må få kollektivet til å rette seg etter ham også, hvis du skal få det beste ut av ham.
Etter 1-5 mot Østerrike viste han hva kollektivet hadde gjort med ham, hvilket ansvar han måtte ta: Erling Braut Haaland gikk til hver og en spiller og sa at planen om VM fortsatte med uforminsket styrke, og at de sammen skulle til VM.
Ståle Solbakken var imponert.
Haaland har blitt mer og mer tro til Schouens læresetning, en leder og en målscorer, en mann med manbum som scorer mål etter mål etter mål.
En ny norsk fotballidentitet
Ståle Solbakken har skapt et lag med en miks av voldsom fysikk, små teknikere og en spillestil som var utopisk for et norsk A-landslaget bare for noen få år siden. Han har prøvd og feilet, og fått muligheten til det. I de fleste andre nasjonene ville landslagssjefen ha fått sparken etter å ha bommet på to sluttspill.
Men hos NFF var det et eller annet som holdt Solbakken igjen i jobben. Norge hadde vært så nær så mange ganger, men det var annerledes med Solbakken og den gjengen han hadde satt sammen:
Det var noe med ferdighetene, det var noen med den spillergruppen. Så Solbakken og temaet og laget hans fikk én sjanse til, utviklet seg videre, stadig med et sluttspill som mål, og så kom utløsningen – åtte strake seire i kvalifiseringen, og nå fire av fem seire i VM. Og kvartfinale.
Norge, under den stae Ståle, har blitt et moderne fotball-lag, som kan spille fotball på flere måter, holde ballen i laget, spille langt fra en meget god keeper med beina, og kontre med små og raske kantspillere pluss Erling Braut Haaland.
Og et lag som alle landslag hater å møte, mye på grunn av Haaland selvsagt.
Nå er ingen ting umulig
Nå er ingen ting umulig. England/Mexico er ikke umulig å slå. Og da er det plutselig semifinale i VM, det samme som svenskene fikk til forrige gang VM gikk i USA.
Kjell Schou Andreassen var en klok mann.
Det samme er Ståle Solbakken.
Det er smart å lytte til erfarne fotballfolk.
Gratulerer med tidenes prestasjon i norsk fotball.