Beviset på at alt er mulig
Norge gikk fra et år i villrede til halvannet år med dundrende suksess. Hva skjedde egentlig fra Linz i Østerrike og til New Jersey Stadium i New York, USA?
Linz, Østerrike 13. oktober 2024:
Inne i den norske garderoben er det stille. Norge har akkurat tapt 5-1 mot Østerrike i Nations League. Selv sitter jeg på pressetribunen og lurer på om det er siste gang jeg ser Ståle Solbakken som landslagssjef. Det er selvsagt ikke jeg som bestemmer hvem som skal være landslagssjef herrer i norsk fotball, men som kommentator i VG må jeg på et gitt tidspunkt ta et valg da resultatene peker feil vei.
Jeg føler faktisk litt på presset fra arbeidsgiver. Skal vi kanskje bare ta en “Trekk deg nå, Ståle”-variant?
Den sitter langt inne.
I hele perioden fra han tok over landslaget, siden 2021, har jeg støttet Solbakken, vært kanskje den ivrigste til å få ham inn og Lars Lagerbäck ut i 2020. Men nå har to kvaliker røket, og med 1-5 i Linz mot et middels østerriksk lag så ser det ut som sjansen til en VM-plass via Nations League også ryker.
Om to og en halv måned skal jeg gå av som fotballkommentator i VG. Jeg husker jeg vurderte å skrive: “Du bør gå av du også..”
Men det er noe som holder meg igjen, så jeg holder muligheten åpen. I stedet skriver jeg:
“Her jeg sitter på stadion i Linz er det lite som tyder på at Solbakken får Norge til VM 2026. Den enkleste veien, Nations League, er trolig tapt her på Raiffeisen Arena i Linz.”
“Og da snakker vi noe i nærheten av fullstendig fiasko når Solbakken-perioden skal oppsummeres.”
Så lite trodde jeg på dette, der jeg satt i den østerrikske byen. Og så feil kan man ta.
13 måneder senere er Norge klare for VM, med Solbakken som landslagssjef, etter den resultatmessig beste kvalifiseringen som er gjort, kanskje av noen nasjon.
Seks måneder etter det igjen er Norge klare for 16-delsfinalen i fotball-VM. Og mye av dette skyldes én mann: Erling Braut Haaland.
«Vi skal til VM»
For i garderoben på stadionet i Linz går én mann rundt blant hengehodene. Erling Braut Haaland, for anledningen kaptein i Martin Ødegaards skadefravær, tar alle spillerne i hånda, sier “vi glemmer dette”. Og “Vi skal til VM.”
Haaland sier det med tydelig stemme. Denne gruppa skal til VM, fordi vi er gode nok, tenker Norges største fotballstjerne.
En høst som i 2024 virket trist som f… for det norske fotball-landslaget får en uventet opptur. Sånn er fotball i blant, du får hjelp der du ikke tror det er mulig. Gratis-muligheten til VM via Nations League kommer likevel, Østerrike dummer seg ut, roter bort gruppeseieren, så Norge vinner gruppa.
Plutselig er pessimisme snudd til optimisme. Og da VM-kvaliken starter i 2025 viser det seg at Erling Braut Haaland har rett:
Tolv strake seirer
Norge SKAL til VM.
Siden den famøse 1-5-kampen i Linz har Norge nå spilt 12 poengkamper på rad (to i Nations League, åtte i VM-kvalik, to i VM) uten å tape poeng.
12 strake seirer i poengkamper.
Fotball er merkelig noen ganger. Veien fra fiasko til suksess trenger ikke nødvendigvis å være så lang, selv om den som oftest er det.
Fra utskjelt til hyllet
New Jersey, USA, 23. juni 2026:
Der Ståle Solbakken var en fyr mange hadde gitt opp, mange for lengst i 2024, blir han nå hyllet som en genial leder som har jobbet knallhardt med et miljø, med en gjeng fotballspillere han har gitt masse tillit.
Og til slutt fikk han noe tilbake – et VM, der Solbakkens lag har noe å gjøre. Norge er ikke bare med for å få tabellen til å gå opp.
I stedet skaper Solbakken, Haaland og de andre glede i VM. Alle ror, Norge er over alt, Norge fortsetter scoringsorgiene fra kvaliken og scorer sju mål på de to første kampene og er klare for videre spill etter gruppespillet.
Mot en så god nasjon som Senegal, kanskje Afrikas beste, skapte Norge 10 sjanser. Martin Ødegaard var til tider briljant. Erling Braut Haaland er i sin livs form, kunne scoret fire, nøyde seg med to nye.
Og bak regjerte Kristofer Ajer bak Sander Berge. Dette er spillere født 1998 og 2000 som nok gjerne tar med seg et EM i 2028 og VM i 2030. Men akkurat nå er de akkurat der de skal være.
«Kem e du go saman med?»
Ståle Solbakken løp rett opp til kona Anniken da seieren endelig var sikret.
Han har jobbet, jobbet, håpet, prøvd spillere, satt sammen støtteapparat og hele tiden trodd at denne gjengen mennesker sammen kan få det til.
For geniale Kjell Schou-Andreassens ord på kav rogalandsk gjelder fortsatt:
«Kem e du go saman med?»
For du klarer ikke ting alene i fotball.
Men det hjelper å ha Erling Braut Haaland på laget.