Null-null – og mest tull
ULLEVAAL STADION (Norge–Sveits 0–0): Vi satt egentlig bare og håpet at dommeren skulle blåse av, og at vi unngikk skader.
En kamp ingen ville se ferdig
Tross rundt 40 spillerbytter, blåste dommeren av på 89:58. Han hadde vel fått nok han også, var lei. Det skjedde jo ingen ting, banen var ræva, spillerne kom ikke opp i temperatur, selv Ståle Solbakken hadde lav puls så det ut som. Og banen var uspillelig egentlig.
Hvis planen var å øve på samspill, så var dette en bortkastet anledning. Jeg minnes Ullevaal stadion da Brasil var på besøk her i 1997. Mulig banen var verre den gangen, den var i hvert fall gulere.
Spillere uten verktøy for forholdene
Problemet med dagens spillere er at de aldri øver på et sånt underlag, så når de en sjelden gang havner på en veldig ujevn matte så vet de ikke helt hvordan de skal spille. Det ble faktisk litt mer “spill” etter pause. Kanskje spillerne hadde justert seg, blitt litt mer vant til at ballen gikk saktere og du måtte akseptere at spillet ble litt annerledes også.
Men fikk Solbakken noen svar?
Startelleveren begynner å sette seg
For det er jo det disse kampene i forkant av VM handler om, se om det er noen som nærmer seg den startelleveren som han, og mange av oss, trolig har i hodet sitt.
Ståle Solbakken fikk se at Leo Skiri Østigård er midtstopper nummer tre, også i VM, tror jeg. Heggem og Ajer har spilt godt sammen, og Heggem må spille seg ut. Fredrik Bjørkan spilte seg ikke inn på venstrebacken, og trolig sier laget seg selv offensivt, i hvert fall i den første kampen.
Skadefrie blir det vrient å komme utenom Ødegaard, Berge og Aursnes på midtbanen og Sørloth, Haaland og Nusa på topp. Men det er mye igjen av sesongen i de europeiske ligaene.
Dødballene – et stort forbedringspunkt
Dødballene må skjerpes. I går kunne du legge kabal mens Norge tok corner, så forutsigbare var innleggene, som gikk rett i klypene på keeper hver gang.
Defensivt solid – offensivt tamt
Norge håndterte Sveits bra, slapp til én målsjanse, og det er flott. Offensivt ble det knapt skapt noe. 3-1 i målsjanser forteller sitt om at publikum ikke fikk mye å kose seg med på en tidlig vårdag i Oslo. 0-0-kamper er ikke alltid kjedelige. Men denne var absolutt det.
Skadefrykt preger alt frem mot VM
Treningskamper før mesterskap blir ofte sånn at det viktigste er å unngå skader. Du hørte et gisp gjennom publikum når Nusa lå nede, eller Sørloth måtte av med en smell i hodet, eller når Haaland gikk i en duell.
Sånn vil de to neste månedene være også, redselen for skader vil prege mange, både landslagsledelse og publikum.
For vi vil jo ha med de beste til VM.
Og da passer det dårlig med en gressmatte som er skapt for skader – og som ikke innbyr til spill i det hele tatt.