Nr. 5
VÅLERENGA FOTBALL
Fra identitetssår til medaljekandidat:
En ny vår i vente for Vålerenga?
Nedrykket var brutalt. Men i stedet for panikk har Vålerenga valgt plan. To år senere fremstår Vålerenga som en strukturert, disiplinert og sulten medaljekandidat – bygget på kontinuitet, kultur og en retning som virker langt tydeligere enn på mange år.
-
Jonas Aune Sundet
- Foto: Per Lianes
Å rykke ned er brutalt. For en klubb som Vålerenga Fotball er det mer enn et sportslig tilbakeslag – det er et identitetssår. Men historien i norsk fotball viser at et nedrykk også kan være starten på noe nytt. SK Brann, Viking FK og FK Bodø/Glimt brukte sine mørkeste øyeblikk til å bygge struktur, kultur og retning. Nå ser vi konturene av at de kongeblå har latt seg inspirere av nettopp den oppskriften.
Plan fremfor panikk
For i Oslo øst har det skjedd noe de siste to årene. I stedet for panikk har det vært plan. I stedet for brannslukking har det vært bygging – stein for stein. Under ledelse av blant andre Svein Graff, Joacim Jonsson, Geir Bakke og Petter Myhre, har man prioritert kontinuitet fremfor kortsiktige løsninger, men også kultur i alle ledd for å få alle i og rundt klubben til å trekke i samme retning. Det er en påminnelse om at store budsjetter ikke er en forutsetning for fremgang – tydelig retning, tålmodighet og rolleforståelse er viktigere.
Disiplin etter uro
Siden seriegullet i 2005 har det sjelden vært stille rundt Vålerenga. Økonomiske utfordringer, eierspørsmål og sportslig uro har preget hverdagen. Ambisjonen om å stå stødig på egne bein når avtalen med Tor Olav Trøim en dag er historie, har tvunget frem disiplin. Store salg har ikke blitt erstattet av dyre navn, men av smartere rekruttering og større tillit til egne rekker.
Reell medaljekandidat
Resultatet? Inn mot 2026-sesongen fremstår Vålerenga som en reell medaljekandidat – noe som ville virket fjernt for bare to år siden. Troppen har dobbeldekning i sentrale ledd, en balansert miks av fremadstormende unge spillere og etablerte bærebjelker, og en høstsesong i ryggen som ga både selvtillit og troverdighet. X-faktor er hentet inn, kontinuitet er bevart.
Og kanskje viktigst av alt: Denne vinteren har vært fri for støy.
Det alene er et styrketegn.
Spørsmålet er ikke lenger om Vålerenga kan reise seg igjen.
Spørsmålet er hvor høyt de kan nå allerede nå.
SNITTPLASSERING:
OVERGANGER
SPILLERE INN
Ole Sæter (Rosenborg)
Magnus Westergaard (Wycombe Wanderers)
Lucas Ravn-Haren (Kongsvinger)
Kolbeinn Finnsson (FC Utrecht)
Mario Gomes (Bissau Stars)
SPILLERE UT
Mees Rijks (Bristol Rovers)
Jacob Storevik (Ranheim)
Vinícius Nogueira (returnerer til Halmstads BK)
Lorents Apold-Aasen (lån Skeid)
Onyebuchi Obasi (FC Stockholm)
Noah Pallas (Ranheim, lån)
ANALYSEN:
Poengscore 52/80
KEEPERE:
SPILLERE:
#16 Oscar Hedvall
#21 Magnus Sjøeng
PLUSSER:
Ro, lederskap og trygghet. Dette var det sportssjef Joacim Jonsson forventet å få da de signerte Oscar Hedvall i fjor sommer. Det fikk han. Men han fikk også spektakulære redninger og en keeper som reddet både 1 og 3 poeng for Enga. Det er ikke hverdagskost i Eliteserien at det kommer inn en keeper som har såpass stor betydning for hele laget på så kort tid. Det er nok ikke riktig å kun peke på Hedvall her, men han hadde definitivt en stor impact, og når vi skal oppsummere 2026, er det stor sannsynlighet for at Hedvall er en av kandidatene. Noen keepere er best som skuddstoppere. Noen er best med beina. Andre har sin X-faktor i å avverge målsjanser. Oscar Hedvall har alt.
Hedvall blir komplimentert av Magnus Sjøeng, som fortsatt er i en alder hvor han kan regnes som talent, og Sjøeng har levert på dette nivået tidligere
MINUSER:
Selv om Sjøeng har levert på dette nivået tidligere, har hans prestasjoner de siste 2 årene vært alt annet enn betryggende. Man kan selvsagt unnskylde han med at han er ung, og det er uten tvil et godt argument. Men for å vokse videre, burde han kanskje gått til en klubb i Obosligaen hvor han kan stå hver eneste kamp og kjenne på tryggheten. For om Hedvall blir skadet, kan Vålerenga fort få en keeper som kommer inn med høye skuldre, og det er verken Sjøeng eller Vålerenga tjent med.
FORSVAR:
SPILLERE:
#2 Kolbeinn Finnsson
#3 Håkon Sjåtil
#4 Aaron Kiil Olsen
#5 Kevin Tshiembe
#6 Vegar Eggen Hedenstad
#25 Mario Gomes
#37 Ivan Näsberg
#55 Sebastian Jarl
PLUSSER:
For nøyaktig 1 år siden var det nesten opplest og vedtatt at Vålerengas bakre firer var for svak, og at det kunne bli krise ved skade, grunnet ingen bredde på stopperplass. Det er ikke tilfellet før denne sesongen.
Med 4 stoppere som alle har god erfaring på dette nivået, er de godt forspent på den plassen. Ivan Näsberg ble hentet i fjor sommer, og tok lederansvar med en gang. Sammen med Hedvall, bidro han til ro og en stabilitet vi ikke har sett i VIFs bakre rekker på veldig lenge. Näsberg er Vålerengas soleklare førstevalg på stopperplass, og det er stor kamp om hvem som blir hans makker. Alt tyder på at Kiil Olsen blir foretrukket foran Tshiembe, selv om sistnevnte har et større register, men Kiil Olsen har vist stor progresjon det siste året, og er en spiller som supporterne har trykt til sitt bryst. Tshiembe må kanskje først og fremst bevise at han klarer å trene maksimalt uten å pådra seg skader. Klarer han det, vil det bli vanskelig å holde han utenfor.
Kolbeinn Finnsson kan vise seg å være en viktig signering om han innfrir forventningene. Han har tidligere i karrieren bevist at han holder et høyt nivå, og han kan fort servere angrepsspillerne med sin fantastiske venstrefot.
Håkon Sjåtil har de fysiske forutsetningene til å bli en god VIF-back.
Hedenstad er en trygg backup som kan bidra med sin rutine på begge backene ved behov.
MINUSER:
Sebastian Jarl er nok bakerst i køen av de 4, og har ikke imponert på stopperplass siden han kom fra KBK, og kan fort være en spiller som forsvinner til sommeren.
Lagets klart svakeste ledd er på backplass. Nå har vi riktignok troen på Finnsson, men setter man VIFs backer opp mot andre topplag i eliteserien, er det stor forskjell på kvaliteten.
Håkon Sjåtil startet bra i fjor, men prestasjonene ble etterhvert svake. Han må løfte seg om VIF skal kjempe om medalje. Sjåtil har hurtigheten, men han har en del å gå på når det gjelder posisjoneringen og overblikket.
Hedenstad blir heller ikke yngre med årene.
MIDTBANE:
SPILLERE:
#8 Henrik Bjørdal
#10 Carl Lange
#15 Elias Hagen
#18 Evenezer Awasum
#22 Stian Sjøvold
#24 Petter Strand
#28 Magnus Westergaard
#29 Brice Ambina
PLUSSER:
En komplimentær midtbane som har alle ferdigheter som skal til for å lykkes individuelt og som et kollektiv. Høy konkurranse om plassene, og her har trenerteamet et luksusproblem. De kan velge midtbane ut fra motstander og underlag. De har muligheten til å bytte innpå midtbanespillere om noen underpresterer, eller om de trenger andre ferdigheter.
Brice Ambina er Eliteseriens beste spiller til det han er god på, og det er gjerne det uten ball. Er en fryktet midtbanespiller uten ball, som både er dyktig til å ta ut rom og mann. Å passere Ambina med ball er risikosport. Man kan endte opp med en smell, og man kan ende opp med kontrong imot. Bjørdal har rutine og ferdigheter. Meget bra driv med ball, kreativ og en indreløper med målpoeng i seg. Gjør også en god jobb for laget defensivt, og er en spiller som går foran. Magnus Westergaard blir moro å følge, for han kommer inn med helt andre ferdigheter, spesielt med fysikken. Er også trygg med ball, og vil bli en viktig spiller i begge boksene på dødballer. Stian Sjøvold er en spiller som kan ta store steg ila sesongen om han holder seg skadefri og får tillig. Petter Strand er en anvendelig spiller som alltid gir jernet, og som gjør det som trengs for laget. Carl Lange har gode ferdigheter med ball, og Elias Hagen er en dyktig playmaker.
MINUSER:
Carl Lange har talentet, men har enda ikke vist i nærheten av sitt potensial i Eliteserien. Spørsmålet er om han kan ta nivået i år. Elias Hagen har vært på stedet hvil i flere år, og sliter med å komme opp på det nivået han tidvis viste i Glimt. Uten Ambina faller kvaliteten på midtbanen noen hakk, og de er helt avhengig av å ha han på banen så mye som mulig om de skal kjempe om medaljer.
Mangler kanskje “maestroen” sentralt på midtbanen.
ANGREP:
SPILLERE:
#7 Mohamed Ofkir
#11 Elias Sørensen
#14 Obasi Onyebuchi
#17 Mathias Grundetjern
#19 Promise Meliga Jr.
#26 Filip Thorvaldsen
#27 Lucas Haren
#31 Omar Bully Drammeh
#80 Ole Sæter
# Gabriel Rajkovic
PLUSSER:
Sunn og god konkurranse alle plassene. Spillere med ulike ferdigheter og X-faktor.
Elias Sørensen beviste i fjor at han kan produsere målpoeng. Det samme gjorde Lucas Haren for Kongsvinger. Promise og Thorvalssen er 2 individualister som kan sørge for store summer inn til Vålerenga. De kan terrorisere samtlige backer i Eliteserien på en god dag. Grundetjern imponerte fra første sekund etter overgangen fra Start, men fysikk, vilje og målscoreregenskaper. Ole Sæter er Eliteserien aller beste målscorer når han får muligheten.
Selv med Mohamed Ofkir ute lenge, har Vålerenga dobbeldekning på samtlige plasser på topp.
Gabriel Rajkovic er et generasjonstalent som vil sette ny rekord som tidenes yngste spiller i Eliteserien denne sesongen. Vi skal ikke forvente for mye av han i år, men det blir ufattelig kult å følge utviklingen til han videre.
MINUSER:
Kan Bakke og Myhre holde alle fornøyde? Konkurransen er svært jevn på alle plasser.
Har en spiss som slet hele høsten med skader og en Ole Sæter som har slitt heler karrieren med tilgjengeligheten. Vil en overgang til Vålerenga hjelpe? Vil han tåle kunstgresset?
Thorvaldsen og Promise har X-faktor og et meget høyt toppnivå, men har de stabiliteten som trengs?
11er:
PLUSSER:
En toppet VIF-11er holder et godt toppnivå, og mye kan tyde på at stammen i laget er såpass god at også bunnivået vil være godt.
En god miks av spillere som har forskjellige ferdigheter og som kan utfylle hverandre.
Vålerengas lag ser ut til å være bygd opp for å tåle å stå imot press fra motstanderne, hvor de kan tåle å ligge dypt og forsvare seg, samtidig som de har stor kontrongsstyrke. Samtidig har de såpass mye kraft og energi i laget at de kan skape målsjanser for seg selv ved å gjenvinne ball høyt. I en toppet 11er til Enga, har de også flere målscorere og spillere som kan skape mål og målsjanser på egenhånd.
Meget sterk sentrallinje
MINUSER:
Sammenliknet med andre topplag i Eliteserien, mangler Vålerenga etter vår mening den spilleren på midtbanen som dikterer kampene med ball. Har VIF ferdighetene til å skape mye mot et dyptliggende lag? Der er vi usikre.
Eliteserien er beintøff, og Vålerenga har fort et lag som har større forutsetninger for å gjøre det bedre jo bedre motstanderen er. Mot dyptliggende lag kan de være sårbare for overganger imot
BREDDE:
PLUSSER:
Dobbeldekning på samtlige posisjoner. På topp er det helt jevnt mellom 6 spillere, hvor trenerteamet kan rotere etter motstand og form. Vil derfor alltid ha offensive spillere på benken som kan komme inn å potensielt endre et kampbilde, og de er godt forspent hvis det blir skader i de fleste posisjonene.
MINUSER:
Sårbar ved skader på back. Pallas ble nylig sendt til Ranheim. Det kan kanskje bety ny back inn?
Tshiembe holder et høyt nivå, men er skadeutsatt. Det kan bety at Jarl blir dyttet inn som stopper ved behov. Han må løfte bunnivået fra i fjor.
TRENER:
PLUSSER:
Rutinert trenerduo som jobber veldig godt sammen. Virker som et harmonisk trenerteam med ulike spisskompetanser.
Bakke og Myhre har vært med på dette tidligere, og de vet hva som trengs for å nå toppen. Etter en forferdelig start på VIF-karrieren for Bakke, har pilen pekt oppover siden det snudde i Obosligaen.
Har bygd stein for stein, og har fått formet troppen slik de vil. Nyter stor respekt i spillergruppen.
MINUSER:
Har tidvis vært litt for tålmodige i enkeltkamper, hvor man ikke har foretatt seg grep før det har vært for seint. Dette var spesielt da resultatene gikk mot de. Bakke har lang fartstid bak seg som hovedtrener, men har enda ikke vunnet noe.
ØKONOMI:
Forklaring: Hvilke økonomiske forutsetninger klubben har til å gjøre grep i løpet av sesongen.
Vålerenga har fått en sunn og god økonomi. Nå er de i en posisjon hvor de kan takke nei til bud på over 70 millioner på en enkeltspiller som ikke nødvendigvis har en fast plass. Er i ferd med å gjøre seg uavhengig av Tor Olav Trøim, og de har mye verdi i spillertroppen. Thorvaldsen, Promise og Ambina er spillere som fort kan bli solgt for mange millioner. Men selv med en sunnere økonomi er det ikke mye kjøpekraft i Vålerenga, og det er det vi vurderer ut fra. Kan de styrke seg uten å må foreta seg salg? Ja det kan de naturligvis, men det kan ikke være i form av kostbare overganger.
STARTOPPSTILLING:
NØKKELSPILLER:
BRICE AMBINA
Vålerengas styrke akkurat nå er høyst sannsynlig i overgangsspillet, og jo flere ballvinninger de har, jo farligere blir de. Og den beste ballvinneren av dem alle, og kanskje best i Eliteserien: Brice Ambina. Det begynner å bli noen år siden Anthony Annan, Ogude og Austin herjet i Eliteserien, men man får litt samme feelingen når man ser Ambina spille. I tillegg er han helt okei med ball, flytter beina hurtig og dekker et stort rom. Ambinas betydning for dette Vålerenga-laget vil komme ekstra godt tilsyne når han er ute med karantene eller skade. Og med Ambina på banen, kan laget også tillate seg å være enda mer offensive. De har tross alt en mann som gjøre en tomannsjobb.
SE OPP FOR:
FILIP THORVALDSEN
Jones El-Abdellaoui var veldig bra, men Filip Thorvaldsen er et enda større talent. Filip kunne ha blitt presentert langt tidligere og oftere i Eliteserien, men grunnet skadetrøbbel, har Enga vært forsiktig med han. Men nå er han klar for å prestere for fult.
Det ble spilletid på han i fjor også, og på et tidspunkt scoret han mål i 3 kamper på rad. Filip er en typisk unggutt som kommer seg opp og fram, og som ikke bryr seg all verden om press. Han vil bare leke fotball, og i år er alt lagt tilrette for at han skal få sitt store gjennombrudd.
Det blir neppe 30 Eliteseriekamper på han denne sesongen, for dette er fort en spiller som forsvinner utenlands til sommeren. Det er VIF fullstendig klar over, og derfor vil de nok bruke vårsesongen på å spille opp verdien hans ytterligere. Da er det bare for oss andre fotballelskere å legge seg godt tilbake og nyte det siste vi får se av han i norsk fotball for denne gang. For FIlip kommer til å terrorisere flere backer i årets sesong, han kommer til å være skapende, skape ubalanse hos motstandere, sette opp medspillere og score selv. Dette kommer til å bli et fyrverkeri
Dette er ikke et tabelltips.
Rabonas klubbguide er en redaksjonell vurdering av hvert enkelt lags styrker og svakheter før sesongen. Her analyserer vi spillermateriell, trenerteam, struktur, økonomiske forutsetninger og utviklingspotensial – ikke hvor vi tror laget ender på tabellen.
Formålet er å gi et nyansert bilde av status per nå. Fotballsesonger lever sitt eget liv. Skader, formutvikling, overgangsvinduer og marginer kan snu alt.
Rabonas Klubbguide handler derfor om forutsetninger – ikke fasit.