Kalkulerende helt eller naiv skurk?
Ståle Solbakken valgte å spare nesten hele førstelaget mot Frankrike – vel vitende om at kritikken ville komme. Var det et kynisk, men klokt trekk for å maksimere Norges VM-sjanser, eller en feilvurdering som kan koste dyrt? Svaret får vi kanskje først når Norge møter Elfenbenskysten.
Et valg som ville skape debatt
Åge Hareide spurte i sin tid media, før møtet med Italia: “Er dere med oss, eller er dere med italienerne?” Nå stilte Ståle Solbakken spørsmålet på en litt annen måte: “Vil dere ha fest mot franskmennene eller vil dere videre i VM?”
Det er sånn han tenker. Og tanken ble bare sterkere og viktigere da Solbakken og teamet skulle evaluere kampen mot Senegal: Nesten kollaps mot slutten, helt krise de siste fem minuttene, krampe på flere av spillerne.
Tanken på “hva hvis kampen mot Frankrike ikke betyr noe mer enn prestisje – hva gjør vi da” dukket klarere og klarere opp for hvert minutt:
Norges største mulighet til å gå videre til åttedelsfinalen lå i å spare spillere mot Frankrike. Solbakken visste det ville føre til reaksjoner fra de fleste forståsegpåere.
Men det er sånne ting Solbakken ikke bryr seg om. De fleste kunne fått sjokk av interessen rundt landslaget den siste tiden. Men ikke Ståle Solbakken. For ham har dette vært som forventet. Det er få som forstår og aksepterer media og oppstandelsen rundt Norge i fotball-VM bedre enn han.
Og hva folk mente om at han snøt publikum for Haaland og Ødegaard mot Mbappe og Dembele, det d… han i.
Nakne fakta får vi aldri
For det har selvsagt vært debattert de siste to dagene: Gjorde Ståle Solbakken det rette da han sendte ut på 10 av 11 som ikke startet mot Senegal, mot verdens kanskje beste landslag – Frankrike?
Var Solbakken en kalkulerende mann som ble en helt, eller var han en naiv trener som endte som en skurk da kalkuleringen slo feil?
Du får på et vis ikke svar på det før tirsdag, da Norge møter Elfenbenskysten i sekstendelsfinalen i VM. Du får egentlig ikke svaret da heller, siden vi aldri får vite hva et toppet norsk lag ville gjort mot Frankrike.
Det som er sikkert er at slår Norge Elfenbenskysten tirsdag kveld, så er 1-4 mot Frankrike glemt. Da er det faktisk mulig at noen mener Solbakken er et geni.
Taper Norge så kommer nok kritikken, fra deler av ekspertisen og garantert mange på tribunen.
Men igjen – det kunne ikke brydd Ståle Solbakken mindre. Og han kjenner spillerne sine bedre enn oss. Han kjenner mekanismene, det er han som ser dem i alle mulige situasjoner hver dag, ikke vi. Vi andre er synsere, han er eksperten. Så er det ikke alltid eksperten har rett, det hender han tar feil.
Alt handlet om tirsdag
Her var ikke Solbakken i tvil: Det måtte byttes, Norge er det laget som har færrest dager mellom kampene mot Senegal og Frankrike, fra Frankrike til Elfenbenskysten.
Så valget var ganske enkelt her. Spørsmålet ble ikke om spillere skulle spares, men hvor mange. Og til slutt ble én eneste ting viktig:
Siden Julian Ryerson er skadet, og kanskje ikke spiller mer i VM, har vi en spiller som kan bekle høyrebacken, bortsett fra Markus Holmgren Pedersen: Ja, Fredrik Aursnes fikser den jobben også. Han klarte seg godt mot raske franskmenn.
Og derfor fikk Solbakken prøvd ut det eneste han var usikker på.
Så fikk de 10 andre enten helt hvile, eller noen av dem fikk noen minutter.
1-4 ser stygt ut, det var synd med den fjerde scoringen siden 1-3 ser så mye penere ut.
Men igjen: Alt handler om tirsdag, alt handler om å gå så langt som mulig i VM. Og da handler det ikke om å please publikum som ønsker å se Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard.
Det handler om å være best mulig forberedt til møtet med Elfenbenskysten. Og Ståle Solbakken og teamet mener det beste er å hvile flest mulig spillere.
En sjanse ingen så komme
Den sjansen så neppe noen av oss, heller ikke landslagsledelsen, før VM startet, at kampen mot Frankrike, som var bygget til den største kampen, ikke skulle få særlig betydning. Ja, Norge kunne satset alt og slått Frankrike, møtt Sverige på tirsdag – en enklere motstander enn Elfenbenskysten?
Ingen vet hvor haren hopper. Cup er cup, i en enkeltkamp kan alt skje. Og Norge kunne fått skader på Haaland, på Ødegaard og på Sander Berge, og røket ut mot Sverige, noe som trolig hadde følt som ganske pinlig akkurat nå.
Hva hadde folk tenkt og gjort da?
Stoler vi på Solbakken?
Jeg kjenner landslagssjefen ganske godt. Jeg skjønte tidlig hva han planla her; velge rått og opptre kynisk, den beste sjansen Norge har til å nå en åttedelsfinale er å la Frankrike være Frankrike, la kritikken komme.
For det beste for Norge er det eneste Ståle Solbakken vil.
Han sier ikke at “enten er dere med oss, eller…”
Men han mener han vet hva som er best.
Og hvorfor skulle vi ikke stole på en mann som knapt har satt en fot feil med det norske landslaget det siste halvannet året.