– Du har ingen fremtid her
Johannes Moesgaard er tilbake på Valle – denne gangen som hovedtrener for Vålerenga. Veien dit har vært alt annet enn rett fram. I Rabona åpner han opp om beskjeden som sendte ham ut av klubben, den sterke tiden i KFUM og hvorfor han mener Vålerenga må slutte å være forsiktige dersom klubben igjen skal kjempe i toppen av norsk fotball.
Beskjeden som endret alt
For seks år siden satt Johannes Moesgaard i Vålerengas trenerteam. Han hadde vært i klubben i 14 år, gått gradene gjennom akademiet og jobbet seg opp til A-laget. Så kom beskjeden fra nyansatte Dag-Eilev Fagermo:
– Du har ingen fremtid her.
For mange kunne det vært starten på en nedtur. For Moesgaard ble det starten på en ny retning.
Han innrømmer at tankene kom umiddelbart:
Var han god nok? Hadde han gjort noe feil? Var trenerkarrieren over før den egentlig hadde begynt?
Samtidig kom Covid-perioden. Jobbmulighetene var få, og han vurderte å gå tilbake til lærerutdanning som en sikkerhetsløsning. I stedet dukket en mulighet opp på Ekeberg.
Den skulle endre alt.
KFUM: Fra usikkerhet til trenerprosjekt i særklasse
Moesgaard beskriver overgangen fra Vålerenga til KFUM som et kultursjokk.
Fra en stor klubb med høye forventninger og kontinuerlig press, kom han til et miljø der menneskene stod i sentrum.
– Der handlet det om å se mennesker og få det beste ut av folk.
Det ble grunnmuren i prosjektet hans.
KFUM ble raskt mer enn bare et lag som skulle overleve. Klubben rykket opp og etablerte seg i Eliteserien med et tydelig uttrykk – og med en trener som var mer opptatt av styrker enn svakheter.
Mens andre kanskje fokuserer på hva en spiller mangler, ser Moesgaard noe annet:
Hva er spilleren faktisk god på?
Hvordan kan resten av laget forsterke det?
Det er en tankegang han mener har blitt glemt i moderne fotball.
– Hvis man hele tiden ser etter det som mangler, blir man dårligere. Vi måtte bygge på det vi faktisk hadde.
Mentaliteten som skapte KFUM
Noe av det mest fascinerende ved KFUM de siste årene har vært følelsen av at laget kunne skape problemer for absolutt hvem som helst.
Moesgaard mener nøkkelen ligger i tro.
– Det er ikke sikkert vi er så gode, men vi er så gærne i hodet at vi tror vi er så gode.
Det høres enkelt ut, men han peker på noe mange trenere snakker om: trygghet.
Spillere som er redde for å gjøre feil, blir låste.
Spillere som tør å feile, utvikler seg.
Det er akkurat den samme tankegangen han nå ønsker å bygge inn i Vålerenga.
Vålerenga skal ta av håndbrekket
Moesgaard er tydelig på hva slags lag han ønsker å skape.
Han vil ha et lag som tør.
Et lag som spiller fremoverrettet.
Et lag som angriper.
Et lag som skaper energi på tribunen.
– Vi må ut av komfortsonen.
Han mener Vålerenga de siste årene tidvis har blitt litt for opptatt av trygghet.
Nå ønsker han å skape et lag som presser høyere, angriper med større risiko og spiller nærmere motstanderens mål.
Det betyr ikke at alt skal være kaos.
Men det betyr at Vålerenga skal være modigere.
Og når han får spørsmålet om han vil vinne 1–0 eller 4–3, kommer svaret raskt:
– 4–3.
Ambisjonen: Vålerenga skal tilbake i toppen
Moesgaard legger ikke skjul på hvor han vil.
Han peker på klubber som Bodø/Glimt, Viking og Brann – lag som har bygget kultur, treningshverdager og tydelige identiteter.
Han mener Vålerenga må tørre å tenke likt.
– Vi må tro at vi skal utfordre dem.
Ikke nødvendigvis i morgen.
Ikke nødvendigvis i år.
Men dersom man ikke tør å si det høyt, blir det heller aldri virkelighet.
For Moesgaard er det verste som finnes et miljø som står stille.
Utvikling er et krav.
For spillere.
For trenere.
For klubben.
For alle.
Hvordan vil han bli husket?
Da Rabona ba Johannes Moesgaard se langt fram i tid, var svaret ganske klart.
Han ønsker å bli husket for mot.
For et Vålerenga som var modig.
For et lag som ga alt.
For et lag som var synlig, energisk og krevde sin plass.
Og kanskje ligger det noe symbolsk i akkurat det.
For treneren som en gang fikk beskjed om at han ikke hadde noen fremtid i klubben, er nå mannen som skal prøve å forme den.