På tide å våkne fra bakrusen nå, Glimt
Det er ikke sjokkerende at Bodø/Glimt sliter i starten av sesongen. Historien viser at suksess i Europa ofte gir en tung overgang tilbake til hverdagen. Spørsmålet er hvor raskt Glimt klarer å riste det av seg.
En situasjon få har kjent på
Er det sjokkerende at Bodø/Glimt sliter i starten på akkurat denne sesongen? Egentlig ikke.
Hvis du skal forstå en situasjon fullt ut, så må du ha vært i den selv. Det gjelder også mekanismer i fotball. I norsk fotball har ingen vært i den situasjonen Bodø/Glimt er i på nesten 30 år.
For det er, som med mye annet Bodø/Glimt gjør, veldig likt det som skjedde med Rosenborg da de jevnlig spilte i Champions League (1995–2007).
Fra Champions League til Kongsvinger
Det blir fort en liten nedtur da spillerne og trenerne returnerer til den vanlige frokosten, etter å ha spist på hotell i en periode. Det er naturlig at overgangen fra 50 000 på tribunene til 3500 merkes, at Kongsvinger som motstander ikke klinger like godt som Atletico Madrid.
Det handler om hvordan du håndterer det, hvor raskt du klarer å få vekk tankene.
Rosenborgs trege starter
I 1996 kvalifiserte Rosenborg seg til cupspillet i Champions League. Kvartfinalene mot Juventus ble spilt vinteren 1997. Så startet den norske serien, Bjørn Dæhlie hadde dominert ski-VM i Trondheim den vinteren. Nå overlot han stafettpinnen til Nils Arne Eggen.
Hva skjedde? Rosenborg startet den hjemlige sesongen, etter å ha blitt slått ut av Juventus i Champions League, med å ikke vinne noen av de fire første seriekampene. Tre poeng sto de med, og lå med det på kvalikplassen.
Det tok tid før det seiersvante mannskapet til Eggen kom i gang den sesongen. Men da de kom i gang, så tok de for seg. De fire neste kampene endte 5–0, 5–0, 5–0 og 3–0. 18 seirer og fire uavgjorte ble beholdningen etter den svake åpningen, og nok et seriegull ble innkassert i 1997.
I 1999 var det dobbelt gruppespill i Champions League. Rosenborg var suverene i gruppespillet høsten 1999, men så skulle de over i et annet gruppespill, som ble spilt både før og etter nyttår – før serien startet i Norge.
Da serien startet var Rosenborg slått ut av Champions League, og de tapte en av de fire første seriekampene sine.
Også i 2002 slet RBK i starten av sesongen, etter å ha blitt slått ut av Champions League. To tap startet de med, og det tok tid før “maskinen” kom i gang den sesongen, Nils Arne Eggens (foreløpig) siste sesong som Rosenborg-sjef.
I 2004 spilte Rosenborg UEFA Cup rett før seriestart. Også da ble det startvansker, med kun to seire på de sju første seriekampene. Men de vant til slutt da også.
Forskjellen: ydmykelsen
Den store forskjellen, for det er selvsagt forskjeller på RBK 1997–2007 og Bodø/Glimt 2026, er at Glimt ble ydmyket i Stavanger.
Det gjorde aldri Rosenborg, selv om de slet i starten på mange av sesongene etter spill i Europa. To ettmålstap på Åråsen og det samme i Stavanger er noe helt annet enn ydmykende 0–5 mot Viking. Det er stygt, selv om Viking var gode, og det kan fort sitte i en stund.
Det gjør noe med hele organisasjonen til Glimt. De blir rystet, de lurer på hva som skjer.
Nå må Glimt svare
Er det forbigående, eller har Glimt nådd toppen, der den eneste veien videre går nedover?
Det er det Kjetil Knutsen og hele klubben må vise nå: At Glimt tåler en smell. At ydmykelsen i Stavanger faktisk kan brukes positivt. At dette ikke kan skje igjen – det skal ikke skje igjen.
At Glimt må restarte, og at 2. omgangen i Sarpsborg var positiv, selv om kun det ene poenget ble med hjem til Bodø.
Brød og smør
For Kjetil Knutsen og Glimt bør lørdag være en passende anledning til å restarte sesongen, hjemme på Aspmyra mot nyopprykkede Aalesund. Champions League og tankene om kvartfinalen som glapp må glemmes nå.
Salige Bill Shankly sa det forbilledlig: “Europa er fint det, men den hjemlige ligaen er vårt brød og smør.” Nils Arne Eggen påpekte alltid at serien var viktigst – og det opplagte: Uten å vinne serien får vi ikke sjansen i Europa.
Tiden er inne
Vil Bodø/Glimt fortsette eventyret sitt i Europa, må de hviske ut nettopp Europa for en stund. Det handler om å vinne serien. Det er egentlig det eneste som teller.
Og der har Viking, Tromsø og Lillestrøm startet godt.
På tide å våkne fra bakrusen nå, Bodø/Glimt.