Fra «Start en drøm», via et mareritt – til «Simple is best»

Potensialet som alltid har ligget der

For ofte er det slik: Ting trenger ikke være mer komplisert enn nødvendig.

I mange år har IK Start vært en av klubbene i norsk fotball som kanskje har underprestert mest sett opp mot potensialet. For egentlig ligger mye til rette for at Start kunne hatt en posisjon i norsk fotball som ligner den Brann og Rosenborg har hatt gjennom historien.

Det finnes klubber i Eliteserien som først og fremst appellerer til én bydel.

Klubber som kjemper om oppmerksomheten i en storby.

I Oslo deler to store klubber hovedstaden mellom seg.

I Vestfold har rivaliseringen mellom byene ofte vært like sterk som kjærligheten til eget lag.

Og på Nordvestlandet ligger tre eliteserieklubber innenfor et lite geografisk område.

Start?

De har i praksis hele Sørlandet.

De har klimaet.

De har byen som ofte blir kalt Norges Syden.

Men spørsmålet er likevel:

Finnes patriotismen?

Finnes fotballkulturen?

Ikke i det omfanget Start drømmer om – i hvert fall ikke akkurat nå.

Men den kan komme.

Stolthet skaper kultur

Se bare til Bodø.

Se hva som skjer når en fotballklubb gir en hel by og en hel landsdel en ekstra grunn til å være stolt av hvor de kommer fra.

Det er ikke sikkert alle som i dag fyller Aspmyra alltid har vært lidenskapelige fotballsupportere. Mest sannsynlig ikke. Men når et lag overpresterer i så ekstrem grad som Bodø/Glimt har gjort, skjer det noe. Det vekker nysgjerrighet. Det skaper stolthet. Og plutselig fenger det også dem som aldri tidligere har brydd seg om fotball.

Noen vil kalle dem medgangssupportere.

Men ofte er det akkurat slik det starter.

Hvis halvparten av dem fortsatt er der den dagen resultatene snur, har klubben allerede gjort et enormt løft.

For mange begynte å gå på Aspmyra fordi de var stolte av å være fra Bodø. Stadion ble et samlingspunkt. Og det handlet ikke bare om et fotballag som slo Inter og Manchester City.

Det handlet om byen.

Om landsdelen.

Om identiteten.

Så hvorfor skulle ikke Start kunne drømme om noe lignende?

Drøm – men i riktig tempo

«Start en drøm».

Ja – drøm.

Tenk stort.

Men gjør det i riktig tempo.

Det er lett å glemme at prosjektet i Bodø ikke skjedde over natten. Fundamentet ble lagt allerede i 2012. Først syv år senere begynte man virkelig å se konturene av noe stort. Året etter var de best i Norge. Siden har de knapt sett seg tilbake.

Hvis Start gjør ting riktig – på sin måte – og i riktig tempo, sten for sten, kan de komme dit de også.

Ikke i morgen.

Men en dag.

Hærføreren og verktøyet

Det forutsetter bare at klubben har de riktige menneskene.

Om Start har det nå, er vanskelig å si.

Men én ting er jeg ganske sikker på:

De har en interessant hærfører i Azar Karadas.

Det er noe med Karadas.

En aura.

En personlighet.

Karakter.

Kunnskap.

Lederskap.

Spørsmålet er bare:

Har han verktøyet?

Akkurat nå er jeg usikker.

Men hvis det er én ting Glimt-eventyret har lært oss, så er det at det ikke alltid handler om hvilke verktøy du har tilgjengelig.

Det handler om hvordan du bruker dem.

Og om hvem som bruker dem.

At arbeidslederen setter folk til oppgavene de faktisk mestrer.

At håndverkerne får gjøre jobben sin.

Og at formennene ikke blander seg mer enn nødvendig.

For hvem vet.

Kanskje starter de denne gangen med grunnmuren før de begynner å bygge taket.

Og gjør de det riktig…

kan det en dag stå et ganske solid byggverk igjen i Kristiansand.