Nr. 15

Aalesunds fotballklubb

Aalesund 2026:

Mer enn bare en fotballklubb

Fra nedrykksfare og tomme tribuner til nytt opprykk og fornyet håp. Aalesunds FK har vært gjennom tunge år, sykdom og tvil – men står igjen som noe mer enn bare en fotballklubb. De har Kjetil Rekdal.

Jonas Aune Sundet
12. March 2026
Foto: Kristian Moe

2024 var i ferd med å bli et mareritt.

Aalesunds Fotballklubb, laget som en gang begeistret hele Norge, var på vei ned mot nivå 3. Vi snakker om klubben som engang hadde Michael Barrantes, Demar Phillips, Tor Hogne Aarøy, Anders Lindegaard og Amund Skiri – spillere som fikk hjertet til å slå litt raskere hos enhver tangotrøye-fan. Laget som i starten spilte seriekamper med en skråning som tribune, med en frittalende, karismatisk og legendarisk Ivar Morten Normark som trener. Laget som slo på stortromma, åpnet Color Line Stadion, spilte på kunstgress og alltid gikk sine egne veier.

Eventyret – og fallet

Så kom Kjetil Rekdal. Mannen som skulle bli redningen. To cupgull på tre år. Eventyret om AAFK var tilbake. Klubben ble lett å like – men som alle eventyr har også dette sine utfordringer.

Etter flere år med trist fotball, svake resultater og stadige tomme tribuner, sto AAFK med ryggen mot veggen. Byens flaggskip var på vei ned, men en siste livbøye ble kastet: “Frelseren” var tilbake.

Med Rekdal – og hans uunnværlige høyrehånd, Geir Frigård – ble skuta snudd. Fra bunnen, med brukket rygg, hevet de laget seg igjen, og var til og med nær på å nå kvalikplassen i Obosligaen.

Sykdommen som stoppet alt

At de ikke nådde helt opp, var kanskje like greit. Klubben var ikke rigget for Eliteseriespill. Men AAFK, med Reka bak roret, ble likevel regnet som en favoritt til opprykk før forrige sesong. Laget var stødige, men slet med effektiviteten foran mål.

Så kom det som ikke skulle skje: kreftdiagnosen. Rekdal ble syk, midt i avslutningsfasen. Bekymringene var store, og fotballens betydning ble smålig i møte med liv og helse.

Mannen, myten, legenden

Men Rekdal er ikke som andre. Er man en frelser, er man det til siste slutt. Midt under sykdomsperioden var han tilbake på trenerbenken, akkurat når laget trengte ham mest. Det var kanskje det som gjorde at AAFK knuste Bryne og rykket opp til Eliteserien igjen. Rekdals tilstedeværelse kan ikke underskattes. Mannen kan ikke undervurderes.

Nå er AAFK tilbake i Eliteserien, men med en tropp som mangler erfaring og rutine. Det er et lag fullt av potensial, men også stor usikkerhet. Veien blir krevende. Men én ting er sikkert: de skal ledes av mannen, myten, legenden. Kjetil Rekdal.

Mer enn bare fotball

AAFK – mer enn bare en fotballklubb.

De har Kjetil Rekdal.

SNITTPLASSERING:

OVERGANGER

SPILLERE INN

Kristoffer Klaesson (Viking)
Ulrik Valderhaug Syvertsen (Brattvåg Idrettslag)
Endre Hjertager Osenbroch (Sandnes Ulf)
Ivan Djantou (Sönderjyske)
Emil Engqvist (Sandvikens IF)

SPILLERE UT

Nikolai Skuseth (Lån avsluttet)
Frederik Heiselberg (Hilleröd)
Sten Grytebust (lagt opp)
John Kitolano (Kontrakt utløp)

ANALYSEN:

Poengscore 29/80

KEEPERE:

SPILLERE:

#1 Kristoffer Klaesson
#26 Tor Erik Larsen

PLUSSER:

Kristoffer Klaesson har kommet inn i Aalesund og imponert fra første dag. Han har levert solide prestasjoner gjennom vinteren, og kanskje kan dette bli starten på en ny vår for keeperen. Potensialet har det aldri vært tvil om – spørsmålet er om han klarer å få det ut over tid og levere jevnt på dette nivået.

Tor Erik Larsen er reservekeeperen – en fargeklatt i garderoben som sprer humør. En habil keeper som bidrar positivt i miljøet rundt laget.

MINUSER:

Hvis Klaesson klarer å leve ut potensialet sitt – og samtidig leve som en toppidrettsutøver over tid – har han kvalitetene som kan ta ham hele veien til landslaget. Men veien dit er fortsatt lang. Først må han bevise det på dette nivået.

Tor Erik Larsen har på sin side ingen erfaring fra dette nivået.

FORSVAR:

SPILLERE:

#2 Marius Andresen
#3 Olafur Gudmundsson
#4 Simen Haram
#5 Alexander Hammer Kjelsen
#16 Jakob Nyland Ørsahl
#22 Emil Engqvist
#23 Erik Frøysa
#25 Ulrik Syversen
#29 Jørgen Bøe
#45 Philip Aukland

PLUSSER:

Kjelsen har tidligere vist at han kan prestere på Eliteserienivå. Han har lenge vært regnet som et stort forsvarstalent, og etter en strålende sesong i OBOS-ligaen virker han klar for å ta steget opp igjen.

Det er mye potensial i denne forsvarsrekka, men ingen av spillerne har for alvor bevist over tid at de holder nivået i Eliteserien.

På vingbackplass har laget flere alternativer, men heller ikke der finner man særlig erfaring fra dette nivået.

Samtidig er dekningen brukbar dersom skader skulle oppstå. Det er tett konkurranse om plassene, og både Auklend og Gudmundsson presser hardt på for spilletid.

MINUSER:

Forsvaret fremstår svært urutinert, med få referanser fra dette nivået. De mangler også en tydelig leder bak der – en spiller som kan styre linja og skape ro når laget blir satt under press.

Vinteren har vært litt tung for denne lagdelen. Engqvist ble hentet inn med et rykte om å være god med ball i beina, men det har han ikke helt fått vist så langt. I tillegg har han til tider slitt med tempoet.

Slik det ser ut nå, fremstår forsvaret som Aalesunds svakeste lagdel. Samtidig er det viktig å understreke at potensialet er der – spørsmålet er bare hvor raskt det kan forløses.

MIDTBANE:

SPILLERE:

#6 Håkon Hammer
#8 Henrik Melland
#14 Mathias Kristensen
#11 David Johannsson
#15 Endre Osenbroch
#21 Mathias Christensen
#66 Janus Seehusen

PLUSSER:

Mathias Christensen kom fra dansk nivå tre i sommer – og har vært en åpenbaring siden. Kanskje Aalesunds aller beste spiller i denne perioden. Han er fysisk sterk, trygg med ball i beina og bidrar med en ro i midtbanen som laget har hatt stor nytte av.

Melland er fortsatt ung, men har tatt tydelige steg. Han har blitt mer voksen fysisk, og får også et større lederansvar i laget denne sesongen. Han har en god evne til å komme seg til sjanser fra midtbaneposisjon – litt i samme gate som Markus Karlsbakk.

Osenbroch, som er hentet fra Sandnes Ulf, kan spille indreløper. Han mangler fortsatt litt fysikk og må bruke tid på å bygge seg opp, men han er uredd i spillestilen. En spiller som kan skape kaos for motstanderen – tøff i trynet og ikke redd for å utfordre.

Totalt sett fremstår dette som en ganske dynamisk midtbane. Spillerne roterer mye i posisjonene, men uten at det går utover balansen i laget. De virker samspilte og relasjonelt sterke som lagdel.

MINUSER:

De er 100% avhengig av å ha sin foretrukne trio tilgjengelige på midtbanen. De som kommer bak er usikre kort.

ANGREP:

SPILLERE:

#9 Paul Ngongo
#17 Elias Myrlid
#20 Ivan Djantou
#39 Kristian Lonebu

PLUSSER:

Ngongo var en svært viktig spiller for Aalesund i fjor. Nå ligger han trolig ute helt fram til etter VM-pausen, noe som naturligvis er et betydelig savn for laget.

I mellomtiden ser Djantou veldig spennende ut. Han er svinrask, har mye kraft i spillet sitt og er en spiller som kan skape ting på egen hånd. Han presser godt, er sterk feilvendt og flink til å ta ned ballen. Høy, rask og fysisk robust – han har mange av egenskapene som skal til for å bli et stort salg i AAFK-målestokk.

I fjor dannet Ngongo og Lonebu et svært godt radarpar. Ngongo gjorde mye av grovarbeidet, mens Lonebu var dyktig til å plukke opp nedfallsfrukten.

Dersom Ngongo kommer tilbake i form, kan også kombinasjonen Ngongo og Djantou bli en spennende duo på topp.

Samtidig er det verdt å nevne Lonebu, som fortsatt har et stort potensial og kan ta ytterligere steg i utviklingen.

MINUSER:

Djantou har fortsatt noen mangler i det relasjonelle spillet. Samspillet med lagkameratene har ikke helt sittet, og han har slitt litt individuelt gjennom vinteren. Så langt har han heller ikke fått kombinasjonsspillet til å fungere slik man hadde håpet.

11er:

PLUSSER:

Hvis alt klaffer, og spillerne faktisk tar nivået, kan dette bli en brukbar startellever. Den er forholdsvis ung, men har også potensial til å ta store steg på kort tid. Samtidig må utviklingen komme raskt hvis laget skal ha gode forutsetninger for å overleve på dette nivået.

Offensivt finnes det mye kraft. Lonebu er målfarlig og har vist at han kan dukke opp i de riktige rommene. Djantou har også en internasjonal fysisk pakke – høy, sterk og rask – og kan i beste fall bli litt i samme kategori som Faris Pemi var for Aalesund. Men det er fortsatt mye som må falle på plass før det eventuelt går den veien.

På midtbanen finnes det et godt relasjonelt samspill. Hammer kan fungere som dirigenten i laget, mens Melland har evnen til å komme på løp og bidra med scoringer.

MINUSER:

Laget mangler en tydelig forsvarssjef bak der. De har sluppet inn for mange mål, og flere av spillerne har foreløpig ikke vist at de behersker nivået fullt ut.

Hvis dette laget møter motgang tidlig og ikke klarer å ta nivået raskt nok, kan de fort bli en kasteball i ligaen. Og skulle skadene i tillegg begynne å komme, kan det fort bli veldig sårbart.

Bredde:

PLUSSER:

Når Ngongo kommer tilbake fra skade, har de en trio fremst som er ekstremt spennende. Komplimentær med mye kraft, potensial

MINUSER:

Hvis de får skader er det krise. Kvaliteten på bredden er ikke god nok. Får de 3-4 skader er de sjanseløse til å hevde seg i Eliteserien.

Trener:

PLUSSER:

Trenerteamet er kanskje Aalesunds aller sterkeste kort.

Geir Frigård gjør mye av det daglige arbeidet på feltet. Han er tett på spillerne, tydelig i kommunikasjonen og sørger for at treningshverdagen holder nivået som kreves.

Ved siden av ham står Kjetil Rekdal – hjernen i prosjektet.

Det er faktisk få personer i norsk fotball som betyr så mye for en klubb som det Rekdal gjør for Aalesund akkurat nå. Han bringer med seg enorm erfaring, både som spiller og trener, og har en fotballforståelse som få andre i norsk fotball kan matche.

Rekdal vet hva som kreves for å overleve og lykkes på dette nivået. Han er taktisk sterk, pragmatisk i tilnærmingen og svært tydelig på hvordan lag skal organiseres for å få maksimalt ut av spillergruppen.

Samtidig virker samarbeidet mellom Rekdal og Frigård å fungere svært godt. Frigård står for mye av gjennomføringen i hverdagen, mens Rekdal bidrar med det strategiske overblikket og den taktiske tyngden.

Den dynamikken kan bli helt avgjørende for Aalesund denne sesongen. For selv om spillerstallen fortsatt er ung og uferdig, har klubben i hvert fall et trenerteam med erfaringen og kompetansen som skal til for å gi laget best mulig forutsetninger.

Vi har også sett en annen utgave av Rekdal de siste 5-6 årene. Bra den steinharde og kyniske mannen til mannen som gir en bestefarfølelse. Og det siste er langt mer passende som leder for AAFKs unge mannskap

MINUSER:

Når resultatene går i mot, kan det hende at vi ikke får se en Rekdal som er like stødig. Men det er et “kan” der. Etter flere år i gamet, kan det nok hende at han har lært fra tidligere erfaringer. Det er stor sannsynlighet for at vi kan få se hvordan han takler motgang denne sesongen.

Økonomi:

Forklaring: Hvilke økonomiske forutsetninger klubben har til å foreta seg noe iløpet av sesongen

Det er verdi i troppen om de presterer i Eliteserien. Har ikke midler til å hente spillere. Må eventuelt bli lån. Har mange pengesterke personer i området, og vi blir ikke overrasket om handlingsrommene endrer seg ila sesongen, for dette AAFK-laget trenger påfyll av erfarende spillere som kan dra litt av lasset

STARTOPPSTILLING:

NØKKELSPILLER:

MATHIAS CHRISTENSEN

Christensen er hjertet i laget. Han binder laget sammen og går foran i trenerhverdagen. En lederfigur som tar ansvar.
Var rett og slett outstanding i Obosligaen. Må nok opp på samme nivå om AAFK skal overleve i årets eliteserie.
Verdt å nevne at han har spilt treningskamper for Grønland, ettersom faren er født og oppvokst der.

SE OPP FOR:

KRISTIAN LONEBU

Eller “Skårebu” som Rekdal kaller han. Var veldig god i høst, hvor han kom fra intet og spilte alt. Hvis han kan ta nivået i Eliteserien raskt, vil AAFK ha en målscorer de kan stole på

Dette er ikke et tabelltips.

Rabonas klubbguide er en redaksjonell vurdering av hvert enkelt lags styrker og svakheter før sesongen. Her analyserer vi spillermateriell, trenerteam, struktur, økonomiske forutsetninger og utviklingspotensial – ikke hvor vi tror laget ender på tabellen.

Formålet er å gi et nyansert bilde av status per nå. Fotballsesonger lever sitt eget liv. Skader, formutvikling, overgangsvinduer og marginer kan snu alt.

Rabonas Klubbguide handler derfor om forutsetninger – ikke fasit.