En deilig kveld for fotball

Nå var denne dagen der, en kvalik-kamp, en motstander som alltid regnes blant de seks-åtte beste landslagene i verden, mot et norsk lag, spekket med spillere fra de store ligaene.

Det har sviktet flere ganger tidligere, vi har gått skuffet hjem litt for ofte, det er liksom alltid noe som mangler.

Men nå, nå, endelig, fikk vi se den oppvisningen denne gjengen norske fotballspillere er i stand til når alt stemmer, fra keeper til ytre venstre, fra trygt keeperspill via solide stoppere, villige backer, en balansert og solid midtbane, noen av verdens beste spisser – og så Nusa som en slags stjerne på dette juletreet.

Vel var ikke dette det beste italienske landslaget jeg har sett.

Men det var noe med hvordan Norge angrep denne kampen, endelig satt balansen, endelig stemte løpene, effektiviteten var der.

Og Antonio Nusa så ut som han konkurrerte med Lamine Yamal hos Barcelona om hvem som løp hurtigst med ball, som fintet best, som hadde best teknikk.

Før pause spilte Nusa til 10 på min børs. Han skapte så mye, han scoret et fantastisk mål, han spilte ball i hatt og frakk hos de vanligvis så elegante italienerne.

Jeg har sett landskamper siden 1970-tallet, de fleste, og en 1. omgang som denne kan jeg ikke huske å ha sett. Det handler om helheten, om balansen mellom trygt spill og dristig og godt angrepsspill, det handler om underholdningen, scoringene.

Det pleide å være en kamp Norge tapte, mot elegante og kyniske italienere.

Men nå var det nordmenn som var elegante. Martin Ødegaard og Sander Berge var fantastiske sammen sentralt på midten. De løste alle flokene som kom, og de satte opp angriperne i gode posisjoner. Morten Thorsby rev opp spillet, Julian Ryerson hadde null respekt, David Møller Wolffe så ut som han var på Brann stadion der han stadig løp fremover med ballen i kjent fremover-stil.

Min favoritt i kampen bortsett fra Nusa:
Kristoffer Ajer. Ofte utskjelt, ikke minst av meg, det evige talentet som det alltid har irritert meg at ikke får det helt til, får det ikke helt ut.

Mot Italia fikk han et slags gjennombrudd. Det er rart å snakke om gjennombrudd når du er 27 år og har en drøss med landskamper. Men dette var Ajers kamp, dette var kampen der han beviste at han har alt som skal til for å bli en klasse-stopper, trygg med ball, mindre ballwatcher enn tidligere – og så sklitaklingen.

Etter 67 minutter kom ned, fra de lange beina hans, vant ballen, lagde ikke frispark. Publikum applauderte.

Det var beviset. Ajer var godtatt, han hadde mer enn godkjent. Jeg så faktisk ikke at Kristoffer Ajer satte foten feil en eneste gang mot Italia.

Så har du spissene, Alexander Sørloth og Erling Braut Haaland, alle forsvarsspilleres skrekk, med fysikk, hodespill, fart – og med en mengde scoringer i seg.

Det folk vil huske fra denne kampen er Antonio Nusa, hans enorme spill fra start til mål, vi vil huske kampen der Norge faktisk var favoritt, en liten en i hvert fall, mot en stor nasjon – og som maktet presset, imponerte i 90 minutter med trygt og godt spill, og sørget for at ledelsen i denne gruppa vil holde seg lenge, kanskje helt ut.

Nå venter Estonia mandag.

Med seier står Norge med 12 poeng etter halvspilt gruppe. Italia kan maksimalt ha tre poeng.

Det ser lyst ut for VM-plass nå, det gjør det.

MIN SPILLERBØRS:
Ørjan Håskjold Nyland 7
Julian Ryerson 8
Kristoffer Ajer 8
Torbjørn Heggem 6_
David Møller Wolffe 7
Martin Ødegaard 8
Sander Berge 8
Morten Thorsby 6
Alexander Søroth 7
Erling Braut Haaland 7
Antonio Nusa BB 10

Patrick Berg 5