“Hvor lang er en tråd?” kunne faktisk Per Mathias Høgmo og Sancheev Manoharan ha brukt, dersom de fikk spørsmål om hvor store problemer Molde og Haugesund har. Men hva skal de svare hvis de får spørsmålet: “Når startet problemene?”

Ser man på klubbene som har kjempet i toppen, eller som har fått mest ut av lite, er det flere likhetstrekk. Det samme gjelder for klubber som har underprestert.

Bodø/Glimt, Brann og Viking er tre klubber som har stabilisert seg som topplag, og det er nesten naturstridig at førstnevnte har oppnådd alt de har gjort. Brann rykte ned i 2021, noe som er ganske sensasjonelt for en klubb med deres budsjett og historie. Viking gjorde det samme noen år tidligere. Hva er likhetstrekkene mellom Branns og Vikings nedrykk og deres suksess i etterkant? God klubbdrift. Kunnskap, ledelse, kontinuitet og en hel klubb som trekker i samme retning. Kanskje har de latt seg inspirere av gjengen i nord?

Rosenborg har ikke rykket ned, men deres 9. plass kan kanskje betraktes som et nedrykk. I hvert fall omtaler de det slik. Men hva var årsaken til RBKs drastiske fall? Elendig klubbdrift. Mangel på kunnskap, dårlig ledelse og en splittet klubb hvor alle trakk i hver sin retning. Nå er klubben på vei opp igjen, uten investorhjelp. Uten dyre kjøp og altfor høye lønninger, til tross for at enkelte hevdet at de var avhengige av penger utenfra fra pengesterke personer som ønsket mer makt. Rosenborg kunne ha hatt Tore Strømøy som styreleder, men ledes nå med stødig hånd av Cecilia Gotaas Johnsen og Tore Berdal, som legger til rette for at Alfred Johansson og Micke Dorsin skal lykkes i sine roller. En samhandling fra A til Å, med ansatte som er skreddersydde for sine roller. Selv om man måler krefter ute på banen, hvor man er avhengig av det samme: Rollespillere som passer inn i trenerens filosofi, og spillere som fungerer godt sammen. Samhandling, som Nils Arne Eggen ofte refererte til. Men denne samhandlingen gjelder også i administrasjonen og på styrerommet, som man ser i Bodø/Glimt, selv om samspillet med egne supportere ikke alltid er til å skryte av.

Her kan jeg også trekke Sandefjord inn i miksen. De er dog ikke med å prege toppen av Eliteserien, men det er en klubb som år etter år presterer bedre enn hva de fleste forventer. “Overpresterer” mener mange.
Ja, kanskje overpresterer de mtp størrelse på klubb.
Men de overpresterer ikke mtp. klubbdrift.

Hvordan er da samhandlingen i Molde FK? Hvor godt forankret var sparkingen av Erling Moe, der Kjell Inge Røkke selv ringte Moldes mest suksessfulle trener gjennom historien for å gi ham beskjeden over telefon fra Sveits? Hvor godt ble det kommunisert med Per Mathias Høgmo før ansettelsen? Hva ble han lovet, og hvor mye av lovnadene ble oppfylt?

For å trekke i samme retning, gjelder det ikke bare samhandlingen mellom trenere og spillere, trener og administrasjon, eller administrasjon og styre. Også supportere og omgivelsene kommer inn i bildet her. Når omgivelsene i.- og rundt Molde gjennom flere år har omtalt MFK som “Gutteklubben Grei”, er det en fin pekepinn på hvor de skal starte.

Apropos dårlig klubbdrift: FK Haugesund. Klubben som ansatte en trener fra Island, uten å ha kommunisert godt nok på forhånd. Klubben som over flere år har mistet flere viktige spillere for nesten ingenting, og som startet denne sesongen i rød sone, og senere i vinduet ga bort to av sine aller viktigste spillere, som kanskje også var deres eneste håp. Kunnskap, ledelse og kontinuitet. En hel klubb som trekker i samme retning. 

Kanskje trekker man i en tråd. 

Den tråden kan være lang, som den ser ut til å være i Viking og Rosenborgs tilfelle. 

I Moldes tilfelle kan det hende de må bytte hele tråden. 
“Gutteklubben Grei”.

I Haugesund er de mest sannsynlig i enden av tråden, og har ikke mer å trekke i.
Da er det dumt å fjerne han som har holdt hardt fast i den enden gjennom avslutningen på 2 sesonger, men heller de som har gitt han den enden.

Svaret på dette får vi i ukene som kommer. 

For hvor lang er egentlig en tråd?